W. debuterte i 1973 med figurative bilder, hvor flere viste sterke surrealistiske trekk. Etter det siste år på Kunstakademiet var innflytelsen fra Knut Rose fremtredende i W.s bilder av figurasjoner i rom. I det internasjonale kunstmiljø mottok W. deretter impulser fra bl.a. den tidlige europeiske futurisme. I Bergen 1979 viste han store abstrakte malerier med rytmisk komponerte strukturer av kantete former, malt tilsynelatende spontant og i ekspressive farger. Han kombinerte gjerne flere teknikker, som olje, kull, pastell og collage i samme bilde. I bilder vist 1983 i Oslo Kunstforening hadde W. tatt utgangspunkt i Rubens figurkomposisjoner. Disse forbildene gjennomgikk i W.s malerier en abstraksjonsprosess. Bildene var preget av en heftig romantisk malemåte med sterke lys- og skyggevirkninger, dramatisk bevegelse og et rikt fargeregister. W. har også malt landskaps- og naturstemninger i akvarell.