Liv og virksomhet

H. var assistent hos arkitekt Lars Solberg, Trondheim, 1903–04. Etter Ålesunds brann 1904 ble han assistent hos arkitekt Mathias Brække, Ålesund 1904–06 og hos arkitekt Johan Osness samme sted 1906–07. Han etablerte egen praksis i Trondheim i 1907. Han var assistent 1910–12 ved utvidelsen av Norges Tekniske Høyskole, og bygningsfører 1912–16, vikar for professor Johan Meyer sst. 1923–24 og professor i husbyggingslære (Byggekunst I)sst. 1930–55. H. ble tidlig interessert i naturstein som bygningsmateriale, og hans første store bygg, Gildevangen i Trondheim (1908–09) er helt kledd i grovhugd granitt og med detaljer i jugendstil. Ved ombyggingen avTrondheim Sparebank (1921–24) var han tydelig inspirert av romersk arkitektur etter en lengre studiereise til Italia 1920–21. Bankens tidligere ekspedisjonshall, representantskapssal og gårdsplass er ombygd til en stor, åpen hall med forhøyd midtparti i form av et romersk atrium. Atriet får lys gjennom et flatt glasstak og er omkranset av tolv glatte, monolittiske søyler i grågrønn syenitt med baser og kapiteler i bronse. I de øvre veggpartiene i atriet er det åpninger inn til lokaler i 2. etasje, dekket av bronsegitre, og veggene har mangefargede geometriske mønstre. I de lavere deler av lokalet er det skranker av marmor og kasett-tak inspirert av romersk keisertidsarkitektur. Ombyggingen ble belønnet med Houens fonds premie i 1927. Som professor i husbygingslære ved Norges Tekniske Høyskole arbeidet H. særlig med bygningsteknisk forskning, og fra 1933 var han bestyrer av forsøkshusene ved Norges Tekniske Høyskole. Hans forskning om bl. a. bygningskonstruksjoners og byggematerialers tetthet mot slagregn, fuktighet og luftgjennomgang og hans undersøkelser om konstruksjon av flate tak fikk stor betydning for utviklingen av nye byggemetoder. BokverketHusbygging, som han var medredaktør av, var lenge en sentral lærebok.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Lorentz Jakob Parelius Holmgren, kirkesanger, lærer (1842 - 1908)
  • Marit Jakobsen (f. 1850)

Gift med

  • 1912 med Agnes Gjestland

Utdannelse

Arkitektlinjen, Trondhjems tekniske læreanstalt 1899–1903.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereise med statlig reisestip. til Skottland 1912 for å studere natursteinsarkitektur; samtidig til London, Paris, Brussel og Antwerpen; Stockholm og København 1913; boligkongress i København 1917 for spesielt å studere landsforeningen Bedre Byggeskiks virksomhet; Sverige og København 1918; Skandinavisk arkitektmøtes reise Stockholm-Visby 1920; Tyskland, Østerrike, Tsjekkoslovakia, Italia og Frankrike 1921–22.

Stillinger, medlemskap og verv

En lang rekke tillitsverv i arkitektforeninger, bl.a. viseformann og fungerende formann i Nordenfjeldske arkitektforening 1911–13 og formann 1916–17; viseformann i Norske arkitekters forbund (forløper til Norske Arkitekters Landsforbund) 1912–13 og formann 1913–15; formann i Trondheim Arkitektforening 1918; landsstyremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund; medlem av redaksjonskomiteen i Byggekunst i en årrekke; medlem av Austråtkomiteen fra 1926; medlem av bygningskommisjonen i Trondheim 1919–29; formann i forstanderskapet for Trondheim fagskole for håndverk og industri; medlem av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd; medlem av komiteen for revisjon av bygningsloven og byggeforskriftene 1940; formann i komiteen til revisjon av arkitektutdannelsen ved Norges Tekniske Høyskole 1947.

Priser, premier og utmerkelser

Ridder av 1. klasse St. Olavs Orden 1955; Houens fonds premie for ombyggingen av Trondheim Sparebank 1927.

Utførte arbeider

  • Forretningsgården Gildevangen, Søndregt. 22 B, Trondheim (1908–09), etter 1. premie i konkurranse
  • Brattvær kirke, Smøla (1915-17)
  • Villa for bakermester Hoff, Oslov. 15, Trondheim (1918)
  • Villa, Øvre allé 17, Trondheim (1918)
  • Villa for professor Wieth-Knudsen, Singsaker, Trondheim
  • Nordre Sunnmøre sorenskrivergård, Ålesund (1920)
  • Regulerings- og fasadeplan for strøket Elgeseter bru - Høyskoleveien, Trondheim (1920)
  • Fysisk institutt, Norges Tekniske Høyskole, Trondheim (1921)
  • Indre ombygging av Trondheim Sparebank, Kongens gt. 4, Trondheim (1921–24)
  • Restaurering, Stiklestad kirke (1928-30)
  • Husmorskole, Ørlandet
  • Kleivan skrofulosehjem, Trondheim
  • Levanger folkeskole
  • Håndverkernes aldershjem, Trondheim, etter 1. premie i konkurranse
  • Folkets Hus, Olav Tryggvasons gt. 5, Trondheim, etter 1. premie i engere konkurranse
  • Prosjekter: Premie i konkurranse om transformatorkiosk, Kristiania. (1911)
  • 2. premie i konkurranse om egnehjemsbebyggelse ved Gamlebyen, Fredrikstad (1916)
  • én av seks like premier i konkurranse om tilbygg til Trondheim katedralskole (1918)
  • 3. premie i konkurranse om Singsaker skole, Trondheim
  • 1. premie i konkurranse om bondegårdstype for Trøndelag
  • 1. premie i konkurranse om møbler for et småbrukerhjem
  • 3. premie i konkurranse om minnehall over krigsforliste sjømenn, Stavern (1923)
  • 3. premie i konkurranse om Handelsstandens Hus, Trondheim (1928)
  • 2. premie i konkurranse om bebyggelsesplan for Verftstomten, Trondheim
  • 1. premie i konkurranse om hustyper for Nedre Berg, Trondheim
  • 2. premie i konkurranse om villa for Trondheim industrilotteri
  • 3. premie i konkurranse om Bøndernes Hus, Trondheim

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Tegninger til bondegårdstype for Trøndelag og møbler til småbrukerhjem, Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Tegninger til høyskoleaveny i Trondheim, Göteborgutst., 1923, under byplankongressen

Eget forfatterskap

  • Stiklestadkirkens restaurering, Verdal i tekst og billeder, Verdal, 1930, s. 63-74 (ill.)
  • Økonomiske og hygieniske grenser for varmeisolering av yttervegger, Trondheim, 1935
  • Et bygg blir til, Trondheim, 1943
  • Holmgren, Jakob, Watzinger, A., Badstubad, Trondheim, 1946, sammen med
  • Vesterlid, A., Holmgren, Jakob, Landmark, O., Husbygging, Oslo, 1946-1955, 4 bd., sammen med
  • Holmgren, Jakob, Isaksen, T., Ventilated and unventilated flat, compact roofs, Oslo, 1959, sammen med
  • en rekke artikler og rapporter om bygningstekniske spørsmål, se liste i Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab, Trondheim Forhandlinger, 1962, s. 51

Litteratur

  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 136
  • Alstad, O., Trondhjemsteknikernes Matrikel, Trondheim, 1916, s. 199
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1955
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 720
  • Pedersen, S., i Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab, Trondheim Forhandlinger, 1962, s. 48-51
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, Sarpsborg, 1963, s. 330, registerbd.
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 302
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 292, 456 og 464-65
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 665
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1916, s. 147–65 (ill.)
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 189-95 (ill.)
  • Byggekunst, 1921, s. 54-55
  • Byggekunst, 1923, s. 161-69 (ill.)
  • Byggekunst, 1926, s. 105-110 (ill.)
  • Byggekunst, 1927, s. 47 og 179-88 (ill.)
  • Byggekunst, 1928, s. 123-28 (ill.)
  • Byggekunst, 1930, s. 94-95 (ill.) og 106
  • Byggekunst, 1931, s. 245 (ill.)
  • Byggekunst, 1934, tillegg s. 1
  • Byggekunst, 1935, s. 98-99 (ill.)
  • Byggekunst, 1937, s. 70 (ill.)
  • Byggekunst, 1940, tillegg s. 22
  • Byggekunst, 1946, tillegg s. 28
  • Byggekunst, 1951, s. 107
  • Byggekunst, 1952, s. 237
  • Zentralblatt der Bauverwaltung, Berlin, 1923, s. 169-71 (ill.)
  • Adresseavisen, 16.01.1934
  • Nationen, 17.01.1934
  • Gjone, E., i Arkitektnytt, 1962, s. 19

Arkivalia

  • Opplysninger fra kunstneren, Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, 1923