G. tok artium ved Kristiansand katedralskole 1872, og hadde da allerede som elev av Olaf Isaachsen lært en betydelig maler å kjenne. Men han hevdet selv senere at "af alle, som kan ha virket paa mig - malerne ikke undtat - er Asbjørnsen den, som har havt størst betydning for mig som kunstner". Han har da også malt ham i hans arbeidsværelse (1885), og han kom til å følge Asbjørnsens realistiske linje i sine landskaper, folkelige figurbilder og interiører. Med lite hell ville derimot Knud Bergslien i 1870-årene gjøre en portrettmaler av ham. Under studieårene i München la han seg etter en solid teknikk, kopierte bl.a. et bilde av Antonis van Dijck. Viktig for ham ble vennskapet med Erik Werenskiold, som styrket ham i hans tro på friluftsmaleriet og naturalismen. Like etter hjemkomsten til Kristiania i 1881, debuterte han i Kristiania Kunstforening med tre småbilder, deriblant En sannferdig historie. Av hans mange senere troverdige og usentimentale figurbilder i østnorsk bondemiljø (Numedal, Valdres, Hadeland, Lillehammer) kan nevnes Legebesøk (1885), Kjellerinteriør (1886, Nasjonalgalleriet, Oslo), Hos bestemor (1891, Nasjonalgalleriet), I snekkerverkstedet (1903, Lillehammer Bys malerisamling). Men oftest skildrer han sine landsens mennesker i deres daglige sysler utendørs, om sommeren eller allerhelst om vinteren i blåst og snøføyke (På rugdepost 1887, Nasjonalgalleriet, I snøløsningen 1889, Nasjonalgalleriet, Snøfokk 1889, Nasjonalgalleriet, Gjetergutter 1893, Bergen Billedgalleri, Vinter, med tømmerkjører, 1894, Nasjonalgalleriet). Koloritten i disse bildene er enkel og uproblematisk, men i interiører som Gjesteværelse (1893, Nasjonalgalleriet) kan lysvirkningen være fint studert. Studieoppholdet i Paris 1893 satte neppe dypere spor etter seg, men det store, solfylte vinterbildet fra Vågsli i Telemark (1900, Nasjonalgalleriet) viser likevel en luftigere og rikere fargebehandling enn åttiårsbildene. G. var en god tegner, noe ikke minst hans tallrike bidrag til Norge i det nittende aarhundrede (1900) vitner om. Ypperst blant disse tegningene er den dramatiske Kamp mellom hingst og bjørn (Nasjonalgalleriet), bygd på en lang rekke detaljstudier.