G. var selvlært som treskjærer og maler. Han var skoleholder i Borgund prestegjeld og hadde kontakt med opplysningstidens intellektuelle geistlige miljø. I ung alder ble han lokalt anerkjent som kunstner og fikk mange kirkelige utsmykningsoppgaver. G. er særlig kjent for sine fantasifulle og ikonografisk interessante altertavler. Hovedverker er alteroppbyggingen i Giske kirke (1756) og prekestolen (1799); altertavle, prekestol og epitafier til Roald (nå Vigra) kirke (1758); altertavlene i Vatne kirke (1763); Skodje kirke (1773); Voll kirke (1779, Historisk Museum Bergen) og Sandøy kirke (1818). Profane arbeider er lite kjent. De tidligste arbeidene (Giske, Roald, Vatne) viser stor individualitet i motivbruk og ornamentikk; senere arbeider røper forsøk på tilnærming til 1600-tallets "skolemessige", barokke laugskunst. G. arbeidet ofte etter grafiske forlegg i en europeisk motivtradisjon. Motivene konsentrerer seg særlig omkring påske-evangeliet. Figurstilen kan være "naivistisk", men motivkretsen røper betydelige teologiske kunnskaper og ikonografisk innsikt. Ornamentikken er i regelen vegetabilsk og naturalistisk utført.