K. skal ha vært selvlært som treskjærer, men kan ha blitt inspirert av Hedmarks-bilthuggeren Lars Pinneruds innredning i Dovre kirke (ca. 1736). K. innførte den barokke akantusornamentikken i skurden i nordre del av Gudbrandsdalen og ble opphavsmann til den gudbrandsdalske krillskurd (eller krullskurd) skole. Takket være hans nyskapende evne fikk akantusskurden her en rikere blomstring enn noe annet sted i landet. K.s verk representerer et høydepunkt, ikke bare i akantusbarokken, men innenfor all norsk bygdeskurd. Hans rikt utskårne altertavler og prekestoler vakte oppmerksomhet og beundring. Hovedverkene er altertavle, prekestol med himling og korskilledekorasjon i Lesja kirke (1749), Skjåk Kirke (ca. 1750) og Heidal kirke (1753–54), og altertavle i Kors kirke i Romsdal (1769). Den livfulle akantusornamentikken viser et vell av nye detaljer og kombinasjoner. For det meste er den sterkt plastisk og gjennombrutt. Motivene kan være sammenhengende ranker med storbladet akantus eller mindre, kruset og småfliket bladverk, til dels kombinert med regencestilens båndverk. Noen av arbeidene har en rikdom av små og store blomster, palmetter og bladkalker med stor variasjon i detaljene. På søyler og liséner forekommer gjennombrutte vulster, og et dekorativt gitterverk med små rosetter på krysningspunktene er brukt både på altertavler og prekestoler. K.s virtuose ornamentikk står i kontrast til hans svakere figurfremstillinger på altertavler, med scener fra Jesu lidelseshistorie. Altertavlen i Lesja er den første av den gudbrandsdalske typen med mange små felter med figurscener. Figurene er utført i friskulptur. Hans øvrige altertavler har færre felter enn Lesja-tavlen. Prekestolene og prekestolhimlingene i Lesja og Skjåk er av den eldre mangekantete typen, mens de i Heidal kirke (brent etter lynnedslag i 1933) var sylinderformede. Etter foto å dømme var prekestolen i Heidal særskilt vakker og velproporsjonert. K.s korskilledekorasjoner har det tradisjonelle kronede kongemonogram flankert av løver og omgitt av storbladet akantus. K.s verker er polykrome med forgylt akantus. K. skal også ha laget profane arbeider, og ifølge tradisjonen hadde han stort ry for sine utskårne kirkesleder.
husmann og
treskjærer
Jakob Bersveinsson Klukstad
Faktaboks
Jakob Bersveinsson Klukstad
- Født
- antagelig født i Lom etter 1700
- Død
- 1773, Lesja
Familierelasjoner
Gift med
- Kjersti Klukstad (1704 - 1766)
Bosatt (pr 1982-1986)
- Bøverdalen, noen år
- Klukstad i Lesja
Offentlige arbeider
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
- Altertavle, prekestol og korskille i Lesja kirke (1749), Skjåk kirke (ca. 1750), Heidal kirke (1753–54, brent)
- Altertavle i Kors kirke, Romsdal (1769)
Litteratur
- Kleiven, I., Segner fra Vaagaa, (Kristiania, 1894, s.129
- Bøgh, J, Kunst og håndverk i Nordiske Studier, (Kristiania, 1918, s. 20
- Kleiven, I., Lesja og Dovre, (Kristiania, 1923, s. 132
- Svendsen, R., Veldre kirke, Hamar, 1926, s. 13, 22–23
- Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1927, bd. 20, s. 554–55
- Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, s. 82–85 (ill.)
- Opland Folkemuseum årbok, 1929-1931, s. 21–22
- Fosvold, A., Bygdebok for Stor-Elvdal, Hamar, 1935, bd. 1, s. 170
- Einbu, S., i Dølaringen årbok, 1937, s. 12
- Bleken Nilssen, T., Furnes bygdebok, Hamar, 1941, bd. 1, s. 270, 282
- Hedemarksmuseum og Domkirkeodden årbok, 1941-1945, s. 73
- Hauglid, R., Akantus, Oslo, 1950, bd. 3, register s. 371 (ill.)
- Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 11, s. 311
- Christie, S., Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo, 1973, bd. 1, s. 59–60 (ill.)
- Meyer, J., Fortidskunst i Norges bygder, Gudbrandsdalen, Oslo, 1978, bd. 1, s. 11, 19–24, bd. 2 s. 16, 28–29, bd. 4 s. 9–10, 13–16, bd. 5 s. 8, 9, 12 (ill.), faksimile utg.
- Norges kunsthistorie, Oslo, 1982, bd. 3, s. 223–24 (ill.)
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.