Liv og virksomhet

C. flyttet fra Amsterdam til København 1676. Om hans virksomhet som kunstner før det tidspunkt vet vi intet. C. kom ikke til København på oppfordring av kongen, som det ofte er blitt antatt i skrifter om C. Han ble trakassert av medlemmer av malerlauget og sendte en klage til kongen. Han fikk bevilling som fri kunstner i 1677. Fra ca. 1680 utførte han arbeider på slottet i København. C. hadde gode kontakter med hoffet gjennom sin hustru som var kammerpike hos dronningen. Den eneste kontakt C. hadde med Nederland etter sin flytting til København er en reise i 1686. C. fikk borgerskap i København 1690. C.s tilknytning til Norge faller i årene 1698–99 da han på oppdrag av Christian 5. gjorde studier til malte prospekter fra steder kongen besøkte på en reise i Norge 1685. Prospektene er datert 1698–1702 og finnes i to serier: en samlet serie befinner seg på Fredriksberg Slot, en annen skal ha vært innfelt i veggene på gården Rotvold ved Trondheim, men er i dag spredt i norske museer. Prospektene er fra Halden, Fredrikstad, Svinesund, Sarpsfossen, Sponviken, Christiania og Akershus. For dette kongelige oppdrag fikk kunstneren utbetalt 600 rdl. På grunnlag av oppdraget er C. blitt betegnet kgl. hoffmaler, men ingen dokumenter bekrefter en slik antagelse. C.s opphold i Norge kan ha brakt våre hjemlige malere i fornyet kontakt med den hollandske tradisjon og hatt en moderniserende innvirkning på norsk maleri omkring 1700.

Man har trodd at C. også oppholdt seg i Norge 1704–05. Til grunn for denne antagelsen ligger en tegning fra 1705 i den danske maler Nicolai Christian Moritz minnebok (i Det kgl. bibliotek, København), men den er signert J.H. Køning, en signatur som må tydes som Johan Herman Koning. Denne kan ha vært en slektning av C., men vi vet lite om ham. Man har også satt en episode på et vertshus i Christiania 7. des 1704 der en "Koning Kontrafeier" var innblandet, i forbindelse med C. Men av kirkeboken for den Tyske Reformerte Kirke i København fremgår at C. stod fadder i en barnedåp 5. desember. To dager senere kan han ikke ha vært i Christiania. Det er nærliggende å sette episoden i forbindelse med Johan Herman Køning. En rekke portretter som er tilskrevet C. og angivelig malt under dette oppholdet, og forskjellige dekorasjonsarbeider som også er tillagt ham, må vurderes på nytt i lys av at hans opphold i Norge bare omfatter årene 1698–99. Eksempelvis tilskriver C.W. Schnitler, H. Grevenor og D. Erdmann C. en rekke veggmalerier på Frogn gård ved Drøbak. Til tross for at C. skal ha vært en populær portrettmaler later det til at han levde under vanskelige økonomiske forhold. Flere ganger måtte han søke kongen om å få lodde ut bilder, første gang i 1697. Etter 1700 var han for en stor del beskjeftiget med rent håndverksmessig arbeid, som reparasjon og forgylling av rammer. 1701 sendte han sammen med fem andre kunstnere en anmodning til kongen om å stille seg som beskytter av en "regulierte societet", dvs. et akademi. Det var første gangen en slik tanke ble fremmet i Danmark, og anmodningen førte ikke frem. C. måtte 1719 auksjonere bort sine verker, og han tilbrakte sine siste år på Den Reformerte Menighets Fattighus. Hans siste større oppdrag skal ha vært å male Tordenskiolds portrett i 1720.

Malerisk er C. en utløper av det hollandske 1600-talls maleri, men i sammenligningen med dette faller han igjennom. I nordisk sammenheng inntar han imidlertid en betydelig plass. Ikke minst på grunn av sine landskaper. Han var den første i Danmark som tok opp denne genre som en selvstendig gren av malerkunsten. Landskapene er ofte utstyrt med staffasjefigurer, men disse spiller en helt underordnet rolle. Prospektene har stor kulturhistorisk verdi gjennom sine ofte detaljerte skildringer av bygninger og landskaper. At de er detaljerte må imidlertid ikke forveksles med at de er detaljtro. Noen eksakt gjengivelse av naturen finner vi ikke i dem. Der man har sammenlignet med motivet viser det seg også ofte at C. omplasserer naturelementer og bygninger, enten for lettere å føye dem inn i billedkomposisjonen eller etter ønske fra oppdragsgiveren. I landskapene er det ikke bare den realistiske linje i hollandsk maleri som gjør seg gjeldende, men også en mer klassisk tradisjon. C. er ingen stor kolorist, men hans blå-grønn-dominerte koloritt er godt samstemt. Komposisjonene er ofte skjematiske, med en mørk forgrunn der staffasjefigurer opptrer, en lysere mellomgrunn der et arkitekturmotiv forekommer, og en bakgrunn av åsrygger. Kvaliteten av hans portretter er vanskelig å fastslå fordi denne del av hans produksjon har vært lite undersøkt. Det er også vanskelig å si hvilken betydning han hadde som prospekt- og portrettmaler for det samtidige danske og norske maleri.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Jacob Aertsen Coning
  • Susanne Dulbeny

Gift med

  • København, 1715-1724 med Catharina Hindael Eller Kindael (d. 1735)
  • København, 1679-1709 med Dorothea Tranberg (d. 1709)

Utdannelse

C. var elev av sin far Jacob C. d.e., som var landskapsmaler og bror av den kjente Philip C. Han skal også ha vært elev av Adriaen van der Velde.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Reiste 1676 fra Amsterdam til København; Foretok 1686 en reise til Amsterdam; 1698–99 var C. i Norge.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Dekorasjoner i dronningens sovekammervinduer på slottet i København
  • Dekorasjoner til operahuset i København
  • To plafondmalerier på Fredriksberg Slot i København
  • I Danmark finnes også malte prospekter på Charlottenborg Slot, København
  • Ledreborg Slot, Roskilde
  • Fredriksberg Slot, København
  • Statens Museum for Kunst, København eier tegninger til de norske prospektene
  • I Norge er det 6 malte prospekter i Oslo Bymuseum
  • Et prospekt som tidligere har vært i Oslo Bymuseum er overført til Fredrikstad kommune
  • Et malt prospekt i Norsk Folkemuseum
  • 3 malerier og 1 akvarell i Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Borgarsyssel Museum, Sarpsborg

Portretter

  • Av signerte portretter finnes i Danmark to på Fredriksborg i Hillerød
  • Samt flere usignerte portretter attributert til Coning samme sted og et på Valdemars Slot
  • 2 usignerte portretter tilskrevet C. i Drammens Museum
  • 2 usignerte portretter tilskrevet C. i Holmestrand gamle kirke
  • 1 usignert portrett tilskrevet C. i Oslo Bymuseum
  • Et portrett signert og datert 1713 er blitt betegnet selvportrett, men dette er blitt trukket i tvil idet personen på bildet er betydelig yngre enn de 65 år C. hadde fylt på det tidspunkt

Litteratur

  • Strunk, A., Samlinger til den beskrivende Catalog over portraiter av Danske, København, 1865, nr. 1904
  • Strunk, A., Catalog over portraiter af det danske Kongehus, København, 1882, nr. 580
  • Meier, F.J., Coning, Dansk biografisk leksikon, København, 1890, bd. 4, s. 80
  • Weilbach Kunstnerleksikon, København, 1896, bd. 1, s. 177, bd. 2, s. 662
  • Aubert, A., Morgenbladet ekstranr., 1896, nr. 25, 29, 32
  • Morgenbladet, 07.04.1900
  • Morgenbladet, 08.04.1900
  • Morgenbladet, 19.06.1900
  • Collett, A., Gamle Christiania Billeder, Christiania, 1893, s. 139 (ill.)
  • Collett, A., Gamle Christiania Billeder, Christiania, 1909, 2. utgave, s. 471 (ill.)
  • Madsen, K., Kunstens Historie i Danmark, København, 1901, s. 99 (ill.)
  • Rijsewick, P. Havekorn Van, Oud Holland 20, 1902, s. 6
  • Storm, G., Akershus, (Kristiania, 1901, (ill.)
  • Fett, H., Billedhuggere i Christiania, (Kristiania, 1903, s. 9
  • Øverland, O.A., i Aftenposten, 14.07.1903
  • Munthe, C.O., Fredrikshalds og Fredriksstens historie indtil 1720, (Kristiania, 1906
  • Wurzbach, Niederl. Kunstnerlex., 1906, bd. 1, s. 322
  • Bergens Museum Aarbok 1912, nr. 2 s. 6
  • Beckett, F., Fredriksberg, København, 1914, bd. 2, s. 24, 252
  • Collett, A., Familien Collett, (Kristiania, 1915, s. 10, 44 (ill.)
  • Forsstrøm, O., Fredrikshald og Fredriksstens historie, Fredrikshald, 1915, bd. 1, s. 75, 138, 384 (ill.)
  • Groot, C. Hofstede De, Beschreibendes und kritisches Verzeichnis der Werke der hervorragendsten Holländischen Maler, Esslingen, 1915, bd. 6, s. 474
  • Catalogue of drawings by Dutch and Flemish artists in British Museum, London, 1915, bd. 1
  • Catalogue of drawings by Dutch and Flemish artists in British Museum, London, 1923, bd. 2
  • Bobe, L., Fra arkiv og museum, København, 1918, 2 rekke bd. 1, s. 214- -215
  • Uldall, E., Fra arkiv og museum, København, 1927, 2 Række bd. 2, s. 44–46
  • Schnitler, C.W., Malerkunsten i Norge, (Kristiania, 1920, s. 30–32, (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikons, København, 1923, bd 14, s. 420 (Koninck)
  • Schnitler, C.W., Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1925, s. 390–396 (ill.)
  • Catalogue, National Gallery, London, 1925
  • Schnitler, C.W., Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1926, bd. 3
  • Finne Grønn, S.H., Norsk Tidsskrift for Genealogi, Oslo, 1926, bd. 3, s. 446–448
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1927, bd. 21, s. 268
  • Grevenor, H., Norsk malerkunst under renessanse og barokk, Oslo, 1928, s. 31, 32, 36, 212, 230 (ill.)
  • Norske Minnesmerker: Fredriksstad, Oslo, 1934, s. 2, 24, 225, 241, 286 (ill.)
  • Andrup, A., Dansk biografisk Leksikon, København, 1934, bd. 5, s. 406–07
  • Østbye, L., Kunst og Kultur, 1935, s. 232, 234–235 (ill.)
  • Hauglid, R., Kunst og Kultur, Oslo, 1935, s. 34, 36 (ill.)
  • Bobe, L., Charlotte Amalie, København, 1940, s. 57
  • Erdmann, D., Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo, 1940, s. 172
  • Brask, R. Høeg, Historiske meddelelser om København, København, 1940-1941, 3 Række, bd. 4, hefte 6-7, s. 329–348 (ill.)
  • Gerson, H., Ausbreitung und Nachwirkung der Holländischen Malerei des 17. Jahrhunderts, Haarlem, 1942
  • Norn, O., Kunstmuseum aarsskrift, København, 1943, s. 72–78 (ill.)
  • Ording, J.F., Norges Historia, Malmø, 1949, s. 79, 89 (ill.), (red.)
  • Coldevin, Sarpsborg gjennom 100 år, Oslo, 1950, s. 18 (ill.)
  • Berg, A., Akershus slott, Oslo, 1950, bd. 1, s. 40, 41, 42, 74, 102, 121, 136 (ill.)
  • Norske Minnesmerker: Halden, Oslo, 1963, se register s. 456
  • Schulerud, M., Hafslund gods, Oslo, 1974, s. 44, 81, 85 (ill)
  • Poulsen, V., Dansk kunsthistorie, København, 1973, bd. 2, s. 285, 355, 241 (ill.), (red.)