Etter årene på Kunstakademiet fortsatte F. sine studier i Italia. Han slo seg ned i Firenze i 1953 hvor han debuterte med separatutstilling i Galleri Numero året etter, og vakte oppsikt med sine originale arbeider. Karakteristisk for F.s kunst er hans fabulerende motivvalg fra sin rike og personlige fantasiverden. Hans to store temaer er mennesket og naturen. Han kretser stadig rundt evige menneskelige situasjoner og formidler sine visjoner med forenklede figurative former og kraftige strøk. Han er realist og mystiker og hans rike symbolbruk gir rom for varierte tolkninger. F. viser i sine arbeider menneskets higen og dragning mot håpet og lyset. Ofte konsentrerer han seg om det ensomme mennesket og det smertens drama det er underkastet i kjærlighet, hat, angst og død. Sola, månen, sirkelen og ellipsen inngår ofte i hans komposisjoner hvor også fuglen eller hesten i flukt eller opprør forsterker bildets budskap. F.s kunst røper en tro og en livsholdning der kjærligheten til mennesket, jorden og universet er fremtredende.
Fargen er sterkt stemnings- og uttrykksbærende i F.s malerier, grafiske arbeider og monotypier. Han varierer fra det dramatisk kraftige til det lyrisk myke og avdempede. I hans grafiske arbeider og store monotypier er også de grove streker og sterke fargeflater dominerende ved siden av de hvite flater.
Tegningene inntar en viktig plass i F.s produksjon, særlig hans store tusjtegninger med litterært-symbolsk innhold. Eksempelvis kan nevnes hans store illustrasjonsarbeider til Dante. Gjennom figurativ stilisering og strek-skravering anskueliggjør han i disse tegninger Dantes univers. F.s egne studier og filosofiske bakgrunn gjør disse arbeidene til hans største personlige bekjennelse og de må regnes blant hans viktigste kunstneriske dokumenter.
