Etter utdannelse i Trondheim flyttet U. til Oslo 1936. Han arbeidet noen år i reklamebyråer før han i 1941 kom inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo og "Det illegale akademi". Etter å ha flyktet i 1943, gjenopptok han utdannelsen på Kunstakademiet i 1945. Sin første utstilling holdt U. i Trondheim 1948, der han viste dekorative, lett abstraherte figurative malerier, inspirert av europeiske modernister som Picasso og Braque. Utstillingen ble også vist i Oslo noen måneder senere, men fikk heller ikke der positiv omtale i pressen. U. drog ut på en lengre reise til Det fjerne østen og middelhavslandene, før han returnerte til Norge. I 1950 utførte han en dekorasjon på 2 x 3 m for Redernes Hus, Oslo. Den ekspressive, effektfulle stilisering, det litt manierte preg var nå mindre fremtredende. Tidlig i 50-årene ble interessen for mosaikk vekket, og i 1952 laget han sin første utsmykning i glassmosaikk for Stefanhotellet i Oslo. På separatutstillingen i 1955 viste U. eksotiske og fremmedartede motiver i varierende grader av abstraksjoner. Kritikken var nå mer positiv og imøtekommende. Uttrykket hadde forandret seg, og fått en ny balansert ro med sterkere konsentrasjon om romlige virkninger. I 1956 viser U. relieffer i mosaikk-teknikk. Materialene er metall og glass eller stein, og motivene er figurative, i forenklede former, med vekt på komposisjonens rytme. Sin første skulptur laget U. i 1958, en liten hest i bronse, vrinskende, med tynne ben, aktiv i form og utførelse, med knudrete ru overflate over tette muskelbunter. Interessen for å utnytte tre dimensjoner har forløpere i hans maleri, der fargen forsøksvis brukes for å skape romvirkning. Utover i 60-årene fikk U. en rekke større utsmykningsoppdrag. Han laget dekorasjoner og utsmykninger i mosaikk og metall, utført som relieff eller beregnet på å ses frontalt og festet til vegg. Justitia (1963) til Drammen tinghus er en 6 m høy gavlfigur i hamret kobber. Selve skikkelsen har paralleller i tidligere figurer i mosaikk og malerier, men her er relieffet så høyt at komposisjonen er frigjort fra veggen bak og fungerer som selvstendig skulptur. Tidlig i 60-årene begynte U. å eksperimentere med jern som materiale. Hans første jernskulpturer er abstrakte, røffe og ofte agressive i uttrykket (Vinget form 1966, Nasjonalgalleriet, Oslo). Også i maleriet fant U., etter å ha gjennomgått stadiene med absurd figurasjon, etter hvert fram til et nonfigurativt uttrykk basert på klare fargeklanger lagt opp mot hverandre i brede strøk.
Mens skulpturene i 60-årene ofte var bygd opp av tynne elementer med spisser og brå avslutninger, ble formene i 70-årene roligere og mer harmoniske. Til Godlia skole, Oslo laget U. Skulptural Front (1970), en stor ute-skulptur bygd opp av enkle former i et omsluttende hele. Han benyttet nå ofte store flater som bølger seg i stadig skiftende uro. Motsetningen mellom runde og rette former er ofte en bærende del av komposisjonen. Som materiale benyttet U. en periode skrapjern, med ulike typer av finere og grovere behandling av metallet. På utstillingen i Kunstnernes Hus i 1979 viste han hvite tre-relieffer i lavere relieff, et mer stillfarende og mykt uttrykk, med rene og klare linjer. I sin skulptur Amfitrite, bølgen og sjøfuglen, Porsgrunn (1978), tok U. opp et delvis figurativt formspråk. På toppen av en abstrahert bølge svever Amfritite, Poseidons hustru, omgitt av sjøfugler. I tillegg til et stort utvalg av malerier og skulpturer har U. gjennom årene laget en rekke akvareller, mest øyeblikksskildringer fra mange reiser. Etter hvert er disse også vist på egne utstillinger. Akvarellene er som regel i et naturalistisk formspråk, med samme fargeglede som i en mengde av maleriene. U. har også arbeidet som grafiker.