Etter utførelsen av et prosjekt for den jødiske menighet i København gav Kunstakademiet L. attest for å være en "duelig og anset Kunstner". Imidlertid oppnådde han ikke stillingen som informator ved Kunstakademiet og i 1809 kom L. til Norge som praktiserende arkitekt. Fra 1810 ble han ansatt hos Carsten Anker og fra 1814 - 20 ved det Ankerske Fideikommis. Først omkring 1819 fikk L. borgerskap i Christiania. L.s hovedverk i Norge er ombyggingen og moderniseringen av hovedbygningen på Jarlsberg hovedgård (påbegynt våren 1812). Det store huset fra 1600- og 1700-tallet fikk sitt nåværende monumentale uttrykk ved bruk av sparsomme arkitektoniske virkemidler. Glattpussede vegger og vindusåpninger uten omramningsprofiler, gir den tre etasjes bygningen et nesten kaserneaktig preg. Denne nøkterne empirestil får en opphøyd karakter ved anvendelse av den joniske søyleorden på hver side av bygningen. Slik samles midtpartiet og anlegget til en helhet. I Christiania oppførte L. løkkehuset Sorgenfri (1814) for garver Jess Borgen. Over en nesten kvadratisk grunnplan med en streng symmetrisk rominndeling, var reist et mansardtak som ble et karakteristisk motiv i bybildet. I 1815 fikk L. i oppdrag av Kirkedepartementet å tegne en ny kirke i Mandal, oppført 1817 - 21 i klassisitisk stil. Den er bygd i utmurt bindingsverk, innvendig pusset og utvendig kledd med liggende panel. Av skolebygg oppførte L. Borgerskolen i Christiania (1822 - 25, brent 1891). Sannsynligvis på forespørsel fra en kongelig komité av 1825, tegnet han også utkast til "Bell-Lancasterske Skole" (vekselskole). Sterkt influert av C. F. Hansen formspråk, fant L. her fram til forenklede former og en streng, noe tørr empire. L. konkurrerte med Chr. H. Grosch om oppdragene Børsen og Slagterbodene, foruten om stillingen som Stadskonduktør i Christiania, men tapte i alle. I 1828 startet han en om- og tilbygging på Heftye & Søns bygård i Tollbugaten i Christiania, men døde for egen hånd året etter pga. økonomiske bekymringer.