Faktaboks

Jørgen Berner
Berner Jørgen Haslef
Født
23. november 1873, Bergen
Død
august 1955

B. etablerte egen arkitektpraksis i Kristiania 1906 sammen med broren Carl B.s utdannelse som arkitekt fant sted i 1880-årenes nasjonalromantiske kulturmiljø. Forsøk på å skape en særegen, norsk byggestil på grunnlag av den nasjonale bygningsarv møtte B. hos sin lærer på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, H.M. Schirmer. I B.s første tiår som yrkesutøver materialiserer dette kultursyn seg i en kraftfull, norsk byggestil. Ved å velge England som studiested fremfor de vanlige tyske arkitekturskoler, fikk B. kjennskap til den engelske Arts and Crafts-bevegelsen. Høy kvalitet i materialer og utførelse, omsorg for alle bygningsdetaljer, både eksteriør- og interiørmessig, og et middelalderorientert formspråk var denne bevegelsens kjennetegn.

I de første år B. deltok som møbeltegner på Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger var hans formspråk preget av enkelhet, rette linjer og en nesten asketisk eleganse, som f.eks. i salongmøblementet fra 1902. Omkring 1904–05 fikk hans møbler et tydelig empirepregister. Sammen med sin bror utviklet B. en møbelstil hvor formen er empireinspirert og de dekorative detaljer er hentet fra 1600- og 1700-tallets norske folkekunst.

Sitt høydepunkt som møbeltegner nådde B. på Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania, hvor han sammen med sin bror tegnet Kristiania Haandverk- og Industriforenings villa og møblene i første etasje. Kabinettmøblementet i lys bjerk, rikt på utskjæringer er kanskje hans mest vellykkede arbeid. Ettertidens vurdering av B.s innsats som møbelarkitekt stiller ham gjerne i skyggen av broren Carl B. Større beherskelse bl.a. i dekorbruk og sikrere sans for proporsjoner og den tredimensjonale virkning gjør imidlertid B. til en bedre møbelformgiver enn sin bror.

B.s virksomhet som arkitekt omfatter utstillingsarkitektur, kirker, sykehus, hoteller, kontor- og forretningsgårder, industrianlegg og leiegårder, i tillegg til private villaer og restaureringsarbeider. Et hovedverk utgjør Bøndenes Hus i Oslo (1913) i nybarokk. En forholdsvis nøktern bygningskjerne i slammet tegl lives opp av kraftfulle, dekorative elementer som utskytende gavler, smijernskramper, akantuslignende ornamentikk og smijernsgelendre. De enkelte bygningselementer som f.eks. den frittstående portalen, hjørnenisjene og gavlbalkongen har ingen strukturell forbindelse med bygningskjernen, men fremstår mer som symboler på en svunnen bygningstradisjon.

I tiden 1910–1930 ligger B.s formspråk nær opp til Arneberg-Poulssons svensk-norske stilideal, særlig i villa-arkitekturen. Dette gjelder også materialvalg og kravet om den håndverksmessige kvalitet. Med den lune hjemmehygge som estetisk ideal innen boligarkitekturen, valgte B. gjerne solide og tradisjonsbundne løsninger, snarere enn avantgardisme og raffinement. Mot slutten av 1920-årene forandret B. formspråk. Leiegården i Wergelandsvn. 5, Oslo, er preget både av nyklassisisme og funksjonalisme. Som de fleste av sin generasjons arkitekter interesserte B. seg for bevaringen av den nasjonale kulturarv. Han restaurerte flere kirker, engasjerte seg i husflidssaken og var en nøkkelperson ved oppbyggingen av Glomdalsmuseet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Olivia Berner (1841 - 1919)
  • Carl Christian, stortingspresident (1841 - 1918)

Gift med

  • 1901 med Elin Peterson (f. 1868)

Utdannelse

  • Bergens tekniske skole 1889–1891
  • Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo under H.M. Schirmer 1891–93
  • studerte ved South Kensington-museum, London 1894–96
  • og arbeidet samtidig ved flere arkitektkontorer i London, bl.a. hos arkitekt T.E.Colcutt
  • assistent hos arkitekt Henrik Bull 1899–1900

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • B. har foretatt en rekke utenlandsreiser, bl.a. til England og Skottland i 1894–96
  • og med offentlig stipend til England, Skottland, Frankrike, Tyskland og Danmark i 1898–99

Stillinger, medlemskap og verv

  • Lærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo fra 1904
  • Medlem av Norske Arkitekters Landsforbund
  • og av Yngre Arkitekters Forening

Priser, premier og utmerkelser

  • Premiert utkast i konkurransen om Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo.skolebygning 1901
  • 1. premie i Kristiania Haandverks- og Industriforenings salongmøbelkonkurranse i 1902
  • B. & B.: 1. premie i konkurranse om avis- og telefonkiosker i Kristiania i årene rundt 1. verdenskrig
  • 1. premie i konkurransen om Kristiania Haandverks- og Industriforenings villa på Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Sundts premie 1914 for Hotell Bondeheimen, Rosenkrantz gt. 8, Kristiania
  • to sølvmedaljer for møbler på Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • premiert utkast i Idékonkurransen om Kristiania Rådhus og regulering av Pipervika i 1916.

Utførte arbeider

  • Fiskum nye kirke (1900)
  • Restaureringen av øiestad kirke (1900) Amtsutstilling Drammen (1901)
  • Elverum kommunale pleiehjem (1905–06)
  • Kornhaug sanatorium (1906)
  • Glomdalsmuseets port (1910)
  • Telefon- og aviskiosker i Kristiania (1910–20)
  • Utførte arbeider B. & B. se Carl B

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, Kristiania Haandverks- og Industriforening, 1902
  • Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, 1903
  • Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, 1905
  • Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, 1906
  • Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, 1907
  • Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, 1908
  • Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, 1909
  • Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, 1912
  • Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstillinger, 1914
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Landsutstillingen, Drammen, 1901
  • Utstilling av norsk arkitektur, Diorama-lokalet, Kristiania, 1912
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Verdensutstillingen i San Francisco, 1915
  • Høstutstillingen, Oslo, 1924
  • Stavanger Kunstforening, 1925-06

Litteratur

  • Norges kunst, (Kristiania, 1814-1914, katalog Jub.utstilling
  • Fougner, E. (Red.), Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 141
  • Finne Grønn, S. H., Elverum, (Kristiania, 1921, register s. 415
  • Brinchmann, N. A., Norges Jubilæumsutstilling 1914 officiel beretning, (Kristiania, 1923
  • Norsk Biografisk Leksikon, (Kristiania, 1923, bd. 1, s. 485
  • Aars, H., Arkitekturen i det 19. og 20. aarhundrede, Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 278 -80, 628
  • Morgenbladet, 23.11.1933
  • Eliassen, G., Bygningskunst, Vår tids kunst og diktning i Skandinavia, Oslo, 1948, bd. 1, s. 13
  • Nationen, 09.08.1955
  • Østerdølen, 10.08.1955
  • Østby, L., Norges Kunsthistorie, Oslo, 1966, s. 228
  • Pedersen, B. S., Akersgaten, Oslo, 1967, s. 135–37
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 264
  • Thorson, O. W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3 register s. 956
  • Kavli, G., Hjelde, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, s. 31, 178, 181, 191, 258
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1913, s. 9
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 161
  • Byggekunst, 1920, s. 35 -9
  • Byggekunst, 1921, s. 39–42, 74
  • Byggekunst, 1922, s. 18, 32, 167
  • Byggekunst, 1923, s. 56
  • Byggekunst, 1934, tillegg s. 45
  • Byggekunst, 1955, s. 213
  • Byggekunst, 1956, s. 120
  • Byggekunst, 1968, s. 177
  • Kunst og Kultur, 1912, s. 38–39, 45, 48
  • Kunst og Kultur, 1914, s. 227–28
  • Norsk Tidsskrift for Håndverk og Industri, 1901, s. 129, 307–315
  • Norsk Tidsskrift for Håndverk og Industri, 1902, s. 169, 187, 282, 321, 377
  • Norsk Tidsskrift for Håndverk og Industri, 1906, s. 401 f.f.
  • Norsk Tidsskrift for Håndverk og Industri, 1908, s. 19, 281
  • Norsk Tidsskrift for Håndverk og Industri, 1912, s. 42, 251
  • Norsk Tidsskrift for Håndverk og Industri, 1914, s. 161–3, 283, 315, 271
  • Norsk Tidsskrift for Håndverk og Industri, 1915, s. 105
  • Teknisk Ukeblad, 1896, s. 113, 122, 133, 159, 306–7, 337, 355
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 29, 343, 376
  • Teknisk Ukeblad, 1898, s. 25
  • Teknisk Ukeblad, 1899, s. 461
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 422
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 32, 34, 295
  • Teknisk Ukeblad, 1902, s. 288
  • Teknisk Ukeblad, 1903, s. 368
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 62, 99, 485
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 487
  • Teknisk Ukeblad, 1906, s. 399
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 22, ark. avd.: s. 50–2, 67–8, 71–4
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 114, ark. avd: s. 20, 26
  • Teknisk Ukeblad, 1909, s. 639

Arkivalia

  • Skaug, A. B., Møbelene på Kristiania Håndverks og Industriforenings lotteriutstilling 1895–1914, 1977, s. 91–96, 160–64, 184–88, 203–06, 271–79, 307, magistergradsavhandling