J. vokste opp i et reindriftssamfunn. Som 8-åring ble han skadet i en ulykke med kjørerein. Under det etterfølgende langvarige sykehusopphold begynte han å tegne, og i 1952 begynte han sin utdannelse som bildende kunstner. Han hospiterte i grafikk ved kunstakademiet i København, samtidig som han studerte kunsthistorie. Hans økende kunnskaper innen europeisk kulturhistorie forsterket hans samhørighet med den samiske kulturtradisjon. Fra 1959 drev han i flere år undervisning i tegning og hornsløyd, var formingslærer ved Den samiske folkehøyskole i Karasjok og arbeidet som samisk kunsthåndverker fram til slutten av 60-årene.
Som grafiker foretrekker J. tresnittet med dets materialegenskaper og muligheter. I tresnittet har han tatt opp aktuelle perspektiver, bl.a. i flere utgaver av Homo sapiens, med mannsfiguren som kjemper seg ut og opp av et tett ornament av marsjerende hjelmer. I J.s kunst er kvinnen som fruktbarhetssymbol et tilbakevendende tema. De myke feminine former hører til i den samiske formtradisjon, som en kontrast til karrigheten i landskapet. Den til dels voldsomme frodighet i J.s kvinneskikkelser knyttes ofte sammen med mytiske symboler fra den samiske ornamentikk og understreker både feminine og etniske karaktertrekk. Seriene av kulltegninger, som Kvinnen og skaperens erotiske lek og de mindre arbeider fra serien Den sanselige og Min kravfulle sanselighet, formidler en urkraft av robust og fortettet form. Fallosmotivet gjentas også stadig i J.s arbeider. Til foajeen på Den samiske videregående skole i Karasjok har han bl.a. fremstilt Kristus på korset sammen med en samisk guddom og med et overdimensjonert lem. Viktig i J.s motivkrets er bruken av samenes runebomme (spåtromme med mytiske symboler). I Runebommens vesen og Runebommens hammer (begge messing) er symbolene stilisert i en organisk masse og innesluttet i avrundede messingformer.
I enkelte grupper skulpturarbeider kommer tilhørigheten til samisk tradisjon tydelig fram. J. finner naturlig formede emner og bearbeider dem til en fallosfigur eller et urvesen, som Offerpåle og Noaidens stav, det siste et fuglelignende vesen med snodde tråder av garvet reinsskinn. Hans skulpturarbeider omfatter også relieffer, til dels monumentale, som fondveggen på De samiske samlinger, og en 7,5 m høy furuskulptur utenfor Den samiske videregående skole (begge i Karasjok). Best kjent blant utsmykkingsoppgavene er illustrasjonene ved De samiske samlinger i Karasjok og Tromsø Museums etnografiske utstilling av samekulturen, for øvrig det første oppdrag J. fikk som kunstner (1967 - 72).
J. har illustrert flere samiske lærebøker med enkle og morsomme tegninger for barn, og laget 40 akvareller til sine egne fortellinger. Han har dessuten vært aktiv i kulturlivet som foredragsholder og debattant. Med sin kulturbakgrunn er J. som kunstner blitt en eksponent for moderne samisk kunst med tilknytning til den vestlige kultur.
