Liv og virksomhet

Etter avsluttet læretid arbeidet T. et års tid hos gravør C.E. Wiken, Kristiania før han med et offentlig stipend tok fatt på å utdanne seg til medaljør i utlandet. I København arbeidet han omtrent et år hos hoffjuveler Carl Michelsen, og i Paris fikk han arbeide hos den kjente medaljør Ernest Paulin Tasset. Etter vel et år i Paris søkte T. den ledige stillingen som stempelskjærer ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg. T. ble ansatt og lønnet fra 1879, men fortsatte sine studier i Paris ett år til. På hjemveien tilbrakte han tre måneder hos medaljør og myntgravør Wilhelm Kullrich i Berlin, som fra 1864 hadde utført stemplene til de fleste norske myntene.

Arbeidet som myntgravør på Kongsberg gav T. god tid til å virke som medaljekunstner. Medaljeproduksjonen drev han som en privat forretning fra sitt hjem. Maskiner leide han på Mynten etter behov. T. var svært produktiv, i alt 500 medaljer, jetonger og merker er kjent. Hans første medalje ble slått i 1881 til kronprins Gustafs forlovelse med prinsesse Victoria av Baden, den siste i 1930 til Kong Haakons 25-års regjeringsjubileum. Mest kjent blant arbeidene han utgav på eget initiativ er rekken av 17-mai medaljer (1884–1920, unntatt 1918). T. hadde sin kunstneriske styrke i det lille format, gjort mulig ved bruk av reduksjonsmaskiner.De fleste av hans arbeider har mange og fine detaljer som gjør at de lett virker overlesset og gnidrete. Ordrike innskrifter forsterker ofte dette inntrykk. Ikke sjelden fikk T. i oppdrag å overføre andre kunstneres skisser eller modeller til pregestempelet. Som stempelgravør var han utvilsomt svært dyktig. Alle nye norske mynter etter 1907 hadde andre formgivere, men T. overførte trofast deres arbeide til stålet. Blant andre kunstneres medaljer som T. graverte stemplene til, finner vi Gustav Vigelands Nobelprismedalje (1902) og Lars Utnes medalje for Carnegie Heltefond (1915). Før T. ble ansatt ved Den Kgl. Mynt, ble de fleste norske medaljer utført i utlandet, særlig i Sverige og Tyskland. Med T. ble det slutt på de utenlandske medaljekunstnernes dominans. Det at T. stod rede til å gi råd og bistand kan ha medvirket til at flere norske kunstnere prøvde seg på medaljen som kunstnerisk uttrykksform.

T. mottok ærefulle oppdrag fra utlandet, bl.a. den store jubileumsmedaljen for firmaet R. White & Sons, London og Brown Memorial Medal for College of Architecture ved Cornell University, Ithaca. T. var en dyktig portrettkunstner, noe portrettet av kong Oscar 2 på medaljen til landsmøtet i Trondhjem 1902 er et godt eksempel på. Det er kraftig, men følsomt modellert og skal være ett av de beste relieffportretter av kongen på hans eldre dager. Reversen viser en sittende kvinne i klassisk, gresk chiton, med en lur i sin hevede venstre hånd, mens høyre hånd støtter et stilisert skjold med Trondhjems byvåpen.

T. hadde flere borgerlige verv. Han var bl.a. medlem av Kongsberg Sparebanks direksjon 1906–26, bystyremedlem i årene 1899–1904, medlem av styret for Kongsberg Electricitetsverk og formann i Kongsberg Arbeidersamfund 1883–88. Etter å ha fungert tre år ut over aldersgrensen, tok T. avskjed som myntgravør i 1926. T. har trolig vært representert i de fleste større offentlige medaljesamlinger i den vestlige verden.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Iver Throndsen, kirkesanger, lærer
  • Cathrine Christophersdatter

Gift med

  • Inga Josefine Marie Hansen

Utdannelse

Gravørlære hos J. Tostrup, Christiania 1870–75; Den kgl. Tegneskole under Julius Middelthun 1870–75; elev av medaljør Ernest Paulin Tasset, Paris 1878–79 og Wilhelm Kullrich, Berlin 1880 (3 mndr.).

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statsstipend 1877; Studieopphold København 1877–78; Paris 1878–79; Berlin 3 mndr. 1880.

Stillinger, medlemskap og verv

Ansatt hos gravør Wiken, Christiania 1875–77; hoffjuveler Carl Michelsen, København 1877–78; stempelskjærer ved Den kgl. Mynt, Kongsberg 1880–1926; Medlem av The American Numismatic Society fra 1906; Svenska Numismatiska Föreningen fra 1919.

Priser, premier og utmerkelser

Gullmedalje: Utst. i Skien 1891, Drammen 1901 og Kongsberg 1924; Sølvmedalje: Kristiania 1883, Stockholm 1897 og Paris 1900; Bronsemedalje: Paris 1889 og 1900, Brussel 1910 og Gent 1913; Kong Oscar 2s fortjenstmedalje i sølv 1896; Kong Haakons kroningsmedalje 1906.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Bergen Billedgalleri
  • Oslo Bymuseum
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Universitetets Myntkabinett, Oslo
  • Nasjonalbibliotekets mynt- og medaljekabinett, Paris
  • The American Numismatic Society
  • Ansvarlig for 25-øren (1896–1904)
  • En rekke offisielle minne- og belønningsmedaljer og dekorasjoner

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Verdensutst. Paris, 1889
  • Verdensutst. Chicago, 1893
  • Internasjonal medaljeutst., 1910
  • Internasjonal medaljeutst., 1910
  • Jubileumsutstillingen, 1914
  • Medaljeutst. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, 1924

Portretter

  • Maleri utført av Wilhelm Peters (1898, Nasjonalgalleriet, Oslo og 1900, privat eie) gjengitt i C. Svarstad: Myntgravør Ivar Throndsen 1853–29. mars - 1953, Gullsmedkunst 1953 hefte 4, s. 41
  • Maleri utført av Knud Bergslien (1890-årene, privat eie)
  • Plakett utført av Anund Hovde (1905)
  • Pennetegning utført av Kristofer Sinding-Larsen (1924, Den Kgl. Mynt)
  • Pennetegning utført av Øyvind Sørensen (1924, privat eie) og relieff utført av R. Støren (bronse 1934, Den Kgl. Mynt), gjengitt i R. Støren og H. Holst: Myntgravør Ivar Throndsens medaljer, jetonger og merker, Oslo 1937, s. 2, 39
  • Medalje utført av Øivind Hansen (1953) gjengitt i Medaljer. Den kongelige mynt, Kongsberg, Oslo 1970, s. 56
  • Selvportrett (bronseplakett u.å.)

Litteratur

  • Sveriges och svenska konungahusets minnespenningar etc. efter 1874 i Numismatiska Meddelanden, 1892, hefte 13
  • The Studio, 1901, hefte 22, s. 225
  • The Studio, 1906, hefte 38, s. 180 (ill.)
  • Allers Familie Journal, 1905, tillegg nr. 48 (ill.)
  • Catalogue of the International Exhibition of Contemporary Medals, The American Numismatic Society, 1911, s. 330–31
  • Hvem er hvem?, 1912, s. 266–67
  • Annual Report, The Fitzwilliam Syndicate, 1913
  • The Numismatist, 1914, s. 404, 544
  • The Numismatist, 1915, s. 282
  • The Numismatist, 1917, s. 99
  • The Numismatist, 1918, s. 358
  • The Numismatist, 1920, s. 408, 410
  • Biographical Dictionary of Medallists, 1916, bd. 6, s. 87–89
  • Biographical Dictionary of Medallists, 1930, bd. 8, s. 236
  • Urd, 1918, s. 221
  • Ukens Revy, 1918, s. 288
  • Nordisk Familjebok, 1919, bd. 28
  • The Numismatist Federals, 1921, s. 166
  • Gullsmedkunst, 1923, s. 39
  • Gullsmedkunst, 1928, s. 51
  • Gullsmedkunst, 1932, s. 22 (ill.)
  • Trondhjemske medaljer fra ældre tid, Særtrykk av Trondhjemske Samlinger i anledning av medaljeutst. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, 1924
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, s. 352
  • Hvem er hvem?, 1930, s. 423
  • Biografiske efterretninger om noen Romeriksslekter, 1932, s. 30–34
  • Norsk meieritidende, 1932, s. 44
  • Om gullsmedkunst i hundre år, 1932, s. 183
  • i Numismatiska Meddelanden, 1933, hefte 27 s. 150 f
  • Myntgravør Ivar Throndsens medaljer, jetonger og merker, 1937, (ill.)
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, 1939, bd. 13, s. 105–06
  • Myntgravør Ivar Throndsen 1853 - 29. mars - 1953, Gullsmedkunst, 1953, hefte 4 s. 41–42
  • Norsk Gravørmester Forening 1911–1961, 1961
  • Om norskt i mitt medaljskåp, Nordisk numismatisk årsskrift, 1963, s. 180–90
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, 1965, register
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1969, bd. 16, s. 334–36
  • Myntgravør Ivar Throndsen i Romerike historielag 7, 1970, s. 163–66 (ill.)
  • Medaljer. Den kongelige mynt, Kongsberg, 1970, s. 7–47 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, 1971, s. 253
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 1972, bd. 18, spalte 871
  • Norges mynter og pengesedler etter 1874, 1972, s. 17, 19, 20, 23
  • i St. Hallvard, 1976, s. 120
  • Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, 1976, bd. 10, s. 169
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 11, s. 621
  • The Norwegian Constitution Day Medals i NNF-Nytt, 1982, hefte 3, s. 15–28 (ill.)
  • Aftenposten, 02.09.1903
  • Aftenposten, 24.10.1925
  • Aftenposten, 20.01.1930
  • Aftenposten, 29.03.1935
  • Norske Intelligenssedler, 29.03.1913
  • Kongsberg Tidende, 01.05.1926
  • Kongsberg Tidende, 19.01.1932
  • Morgenbladet, 27.05.1926
  • Morgenbladet, 23.03.1928
  • Laagendalsp., 20.01.1932
  • i Glåmdalen, 29.10.1977

Arkivalia

  • Arkivalia Universitetets Myntkabinett, Oslo og Den Kongelige Mynt, Kongsberg
  • Håndskriftssamlingen (brev til professor Bredo Morgenstierne og Bjørnstjerne Bjørnson), Universitetsbiblioteket, Oslo