Etter avsluttet læretid arbeidet T. et års tid hos gravør C.E. Wiken, Kristiania før han med et offentlig stipend tok fatt på å utdanne seg til medaljør i utlandet. I København arbeidet han omtrent et år hos hoffjuveler Carl Michelsen, og i Paris fikk han arbeide hos den kjente medaljør Ernest Paulin Tasset. Etter vel et år i Paris søkte T. den ledige stillingen som stempelskjærer ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg. T. ble ansatt og lønnet fra 1879, men fortsatte sine studier i Paris ett år til. På hjemveien tilbrakte han tre måneder hos medaljør og myntgravør Wilhelm Kullrich i Berlin, som fra 1864 hadde utført stemplene til de fleste norske myntene.
Arbeidet som myntgravør på Kongsberg gav T. god tid til å virke som medaljekunstner. Medaljeproduksjonen drev han som en privat forretning fra sitt hjem. Maskiner leide han på Mynten etter behov. T. var svært produktiv, i alt 500 medaljer, jetonger og merker er kjent. Hans første medalje ble slått i 1881 til kronprins Gustafs forlovelse med prinsesse Victoria av Baden, den siste i 1930 til Kong Haakons 25-års regjeringsjubileum. Mest kjent blant arbeidene han utgav på eget initiativ er rekken av 17-mai medaljer (1884–1920, unntatt 1918). T. hadde sin kunstneriske styrke i det lille format, gjort mulig ved bruk av reduksjonsmaskiner.De fleste av hans arbeider har mange og fine detaljer som gjør at de lett virker overlesset og gnidrete. Ordrike innskrifter forsterker ofte dette inntrykk. Ikke sjelden fikk T. i oppdrag å overføre andre kunstneres skisser eller modeller til pregestempelet. Som stempelgravør var han utvilsomt svært dyktig. Alle nye norske mynter etter 1907 hadde andre formgivere, men T. overførte trofast deres arbeide til stålet. Blant andre kunstneres medaljer som T. graverte stemplene til, finner vi Gustav Vigelands Nobelprismedalje (1902) og Lars Utnes medalje for Carnegie Heltefond (1915). Før T. ble ansatt ved Den Kgl. Mynt, ble de fleste norske medaljer utført i utlandet, særlig i Sverige og Tyskland. Med T. ble det slutt på de utenlandske medaljekunstnernes dominans. Det at T. stod rede til å gi råd og bistand kan ha medvirket til at flere norske kunstnere prøvde seg på medaljen som kunstnerisk uttrykksform.
T. mottok ærefulle oppdrag fra utlandet, bl.a. den store jubileumsmedaljen for firmaet R. White & Sons, London og Brown Memorial Medal for College of Architecture ved Cornell University, Ithaca. T. var en dyktig portrettkunstner, noe portrettet av kong Oscar 2 på medaljen til landsmøtet i Trondhjem 1902 er et godt eksempel på. Det er kraftig, men følsomt modellert og skal være ett av de beste relieffportretter av kongen på hans eldre dager. Reversen viser en sittende kvinne i klassisk, gresk chiton, med en lur i sin hevede venstre hånd, mens høyre hånd støtter et stilisert skjold med Trondhjems byvåpen.
T. hadde flere borgerlige verv. Han var bl.a. medlem av Kongsberg Sparebanks direksjon 1906–26, bystyremedlem i årene 1899–1904, medlem av styret for Kongsberg Electricitetsverk og formann i Kongsberg Arbeidersamfund 1883–88. Etter å ha fungert tre år ut over aldersgrensen, tok T. avskjed som myntgravør i 1926. T. har trolig vært representert i de fleste større offentlige medaljesamlinger i den vestlige verden.
