N. var ansatt hos arkitekt Henrik Nissen i Kristiania 1896–99, de siste tre år som kontorsjef. Han arbeidet ett år hos arkitektfirma C. Harrison i London 1902, deretter åpnet han privat arkitektpraksis i Kristiania.
Blant de første arbeider til N. er Elvarheim kommunelokale, Elverum (1905, brent 1940). Bygningen er hans eneste kjente arbeid i jugendstil og syns hovedsakelig å være engelsk påvirket. Elgrelieffene på hovedfasaden skulle sannsynligvis bidra til å gi det et lokalt preg. Frogner kirke (1905–07) fra samme tid er et annet hovedverk i den engelsk-influerte stilen som samtiden kalte normannisk, med råkoppfasade og asymmetrisk tårnplassering. Den er et tidlig eksempel på en kirke som er planlagt og bygd omgitt av leiegårder, der den ene gatefronten flukter med kirkens hovedfasade. Grunnplanen med det sidestilte galleriet og de store vinduene, bl.a. over inngangen, vakte begeistring, men også irritasjon i samtiden. Enkelte syntes at det praktiske hadde overskygget det høytidsstemte. De fleste av N.s mindre bygninger, som f.eks. hans egen villa i Bærum eller jernbanestasjonene på Åmli-Treungen-banen, var holdt i en "nasjonal stil" med forankring i norsk 1700-talls embetsmanns- og bygdearkitektur. Men alt så tidlig som 1905, i møtelokalet Vennskaben, Asker finner vi en representant for nyklassisismen. Ullevål kino, Oslo er et av hans betydeligste arbeider i 20-årenes nyklassisisme. Det er først og fremst som skolearkitekt N. markerte seg, med et stort antall landbruks- og folkeskoler.