H. var 16 år da han startet sin utdannelse ved Bergen kunsthåndverkskole. Tiden der ble av avgjørende betydning for hans utvikling, særlig møtet med den danske grafiker Povl Christensen. Christensen øvde en stor innflytelse på sine elever og bidrog til at flere av de unge, deriblant H., begav seg videre til kunstakademiet i København. H. bosatte seg i Danmark, men har hele tiden holdt kontakten med Norge ved jevnlige besøk og utstillinger. Hans tidlige bilder viste et sterkt slektskap med visse retninger innen surrealismen, samtidig som han bygde på erfaringer fra pop- og opkunsten. Han malte de ytre omgivelser som influerer på vårt liv: i slutten av 60-årene kjemien og biologien, det ytre rom og sosiologien, i begynnelsen av 70-årene det produktive samfunn. Bildene er fargesterke fabuleringer, detaljrike og minutiøse, preget av frisk spontanisme. I perioden 1976–79 var hans hovedtema hus, som ramme om vårt liv. De fremstår oftest som fiktive beskyttelser mot det ytre. Samspillet mellom hus og landskap er preget av disharmoni og av overgrep mot naturen. I dag er det naturen som står som det sentrale i H. s kunst. Formspråket er følsomt, nærmest impresjonistisk. Bildene er sammensatt av urolige komponerte former med naturalistiske trær og landskap og viser forskyvninger og erupsjoner i et imaginært landskap.