D. malte vesentlig portretter og interiører. Som søsteren Cecilie D. debuterte hun på Høstutstillingen 1883 med et studiehode, sikkert fra Gussow-tiden. Senere i 80-årene stilte hun ut bilder som ble betegnet som lovende og fremhevet for sin inderlige følelse. Maleriene er holdt i varme farger, og hun var opptatt av lys og skygge-effekter. I noen bilder arbeidet hun med en clair obscur-virkning som minner om Signe Scheels tidlige kunst. I 1887–89 bodde D. i Trondheim der hun drev en malerskole. I 1889 deltok hun på Verdensutstillingen i Paris med et kvinneportrett. Sammen med flere andre norske kvinnelige malere (Betzy Berg, Sara Hornemann, Helga Ring, Signe Scheel, Marie Tannæs) var hun elev av Puvis de Chavannes. D. stilte mindre ut i 90-årene og sluttet å male omkring århundreskiftet.