H. debuterte i 1966 med malerier og akvareller som viste et klart avhengighetsforhold til den abstrakte ekspresjonisme. Billedtitlene antydet naturopplevelser. Senere arbeidet han både med et abstrakt og et figurativt formspråk, stadig med naturen som utgangspunkt. Enkelte bilder virket som parafraser over naturinntrykk. I andre søkte han et konsentrat av naturformene, der naturfragmenter eller egenfargen ble forstørret eller fremhevet. Han var opptatt av selve stoffet og den maleriske prosess og arbeidet bevisst med overflatevirkninger som uttrykksmiddel. Landskapsbildene fra Enebakk, Holmsbu og Telemark i 1968 var derimot naturalistiske, vevd sammen av tette, urolige strøk over tåkete fargeflater. I 1970 ble H. leder for Norsk rikskringkasting fjernsynets grafiske atelier. Han har bl.a. laget de kjente emblemer TV-klokken, TV-stasjonsbilde, og Vi beklager teknisk feil. Han er også ansvarlig for de fantasifulle omslag til Norsk rikskringkastings husorgan Omkring Norsk rikskringkasting. Disse arbeider utmerker seg ved en klar, presis og stram form, gjerne med et treffende poeng. H. har dessuten laget flere teaterplakater, bl.a. Cleng Peerson (Rogaland teater), Romeo og Julie og Gjengangere (Riksteatret). Hans plakater er oversiktlige og rammende, som den visuelle uhygge i Døden i gatene til filmen av samme navn. H.s typografiske arbeider påvirket tydelig hans maleriske formspråk i 70-årene. Et eksempel er det store maleriet Headline fra 1971, enkelt og slående som en avisartikkel, med bokstavfragmenter og collage av avispapir mot en tørr koloritt i bakgrunnen. Hans malerier fra 1979 viste en tilbakevending til en abstrakt form, denne gangen strengt bygd opp av enkle geometriske former, hvor fargeflatenes kontraster og valører er vesentlige elementer.