Inghild Karlsen

K. former sine tekstilskulpturer i tovet ull, en teknikk hun har lært av sin bestemor og som vanligvis brukes til filttøfler. Dette utdøende håndverk har K. videreutviklet ved å bruke ulike ullsorter, blande inn farget ull, og forbinde ullen med fibre som f.eks. råsilke. Det som før var et nyttepreget håndverk blir hos K. gjort til et assosiasjonsskapende estetisk produkt. Spenningen mellom gammelt og nytt, mellom nyttig og estetisk, er viktige ingredienser i K.s skulpturer og knytter dem til den retning som Bård Breivik introduserte i Bergen i begynnelsen av 1970-årene. Også motivene avspeiler K.s kulturelle bakgrunn i et fiskesamfunn utenfor Tromsø. Et knippe tørrfisk (1977), Gjenglemt vott (1979), en kjempevott på en staur, og Hvilende votter (1980), et par store votter på en fiskekasse, viser dette. I Fugleskremsler (1979) er 12 filtskulpturer på trerammer stilt tett sammen. De gir assosiasjoner i retning av hekser, uhyggelige fortidslevninger, laget for å skremme bort alt som truer. Selv kaller K. dem vernearbeidere som skal skremme bort oljeboring og vassdragsutbygning fra Nord-Norge, og som skal beskytte primærnæringene jordbruk og fiske. K.s uhøytidelige forhold til skulptur og materialbruk kommer også fram i hennes første utsmykkingsoppgave, Portrett av 24 katter (1980). 24 filtformer forestiller flådde katter som henger over et trestativ. Motivet er fisk til tørk på gjeller, men fiskene er erstattet med katter, et kjært husdyr, og unektelig en ubehagsskapende forskjell. Fra å stille ut enkeltgjenstander i filt, eller grupper av gjenstander, har K. gått over til å ta hele rommet i bruk når hun stiller ut. Hun foretrekker å kalle sine utstillinger "Installasjoner". Her arbeider hun med en mangfoldighet av materialer, ikke bare tekstiler, alt etter hvilke opplevelser som er utgangspunkt for hennes installasjoner. K. ønsker å la materialbruken tilpasses opplevelsen, ikke omvendt. På sin utstilling i Bergens Kunstforening i 1981 gav hun sin installasjon med skulptur tittel "Supert marked", og hun søkte her å aktivisere hele rommet. Salen ble et bilde av en plass med dens ulike aktiviteter langs "fasadene", veggene. På plassen foran fasadene grupperte hun gjenstander vi alle er fortrolige med, under titler som Utsalg, Helse, Trivsel i hjemmet, Skog, Bybilder, Kulturminner, Ekte kopier osv. På plassens midte ble Spill plassert, for å visualisere det spill som utspiller seg mellom menneskene som ferdes på plassen. Det viktigste ved K.s arbeider er ikke objektenes estetiske egenskaper. Det er snarere de tanker og idéer tekstilskulpturene eller installasjonene setter igang hos tilskueren. Dette er trekk som har sammenheng med konseptkunsten. Men K.s objekter er likevel mer enn dette. De er i seg selv sjelden likegyldige, og vidner om stadige materialeksperimenter og dyktig håndverk på mange felt.