B. arbeidet som ganske ung som journalist i Agder Tidend, og hans første skritt på kunstnerbanen skal ha vært å tegne portretter fra rettsalen, når han refererte saker der. I sin utdannelse som billedhugger fulgte han flere av sine samtidige som Rolf Lunde, Nic. Schiøll og Stinius Fredriksen ved å oppsøke Bourdelle etter årene på Statens Kunstakademi. Han ble sammen med Schiøll og Fredriksen valgt ut til å delta i skulpturutsmykningen av domkirken i Trondheim og utførte 1926–29 en rekke mindre arbeider der, så som groteskfigurer, sluttsteiner og dragefigurer i nygotisk stil. Han oppnådde dessuten 3. premie for sitt utkast i konkurransen om en Olav Kyrre-statue i Bergen 1928. B. fortsatte imidlertid ikke med nygotisk skulptur. Han bosatte seg i hjembyen Kristiansand og virket resten av livet på Sørlandet.
B. debuterte på Høstutstillingen 1927 med en portrettbyste. Bystene kom til å utgjøre et tyngdepunkt i hans produksjon. De fremstiller dels avdøde personligheter som forfatteren Thomas P. Krag, dels landsdelens virksomme menn som byfogd J. Norem, begge fra 1931. En byste av Bjørnstjerne Bjørnson (1932) viser samme monumentale forenkling som Dagfin Werenskiolds hode av Erik Werenskiold (1933), men et arbeide av en lokal kunstner ble foretrukket som monumentet ved landbruksskolen i Søgne. Først senere kom han til å moddelere byster som offentlige monumenter: biskopene Bernt Støylen og James Maroni, statsminister Jørgen Løvland og overlege Kristen Andersen alle i Kristiansand.
Fra portrettet orienterte B. seg mot helfiguren, statuetten Morgen fremstiller en naken kvinne og ble skåret i mahogny (1935, Christianssands Faste Galleri). Ellers er det bronsen som er det materialet han foretrekker. Gruppen Tjuvfiskeren med gutten som svinger harpunen på ryggen av en stor fantasifisk (1939) ble reist som fonteneskulptur i Kristiansand. Det falt også i hans lodd å utføre en lang rekke krigsminnesmerker på Sørlandet. Mest original er Målet er nådd i en naken løpers skikkelse. B. hadde selv vært en utmerket sprinter, og statuen ble plassert på Kristiansand Stadion som en kombinasjon av krigs- og idrettsmonument. I monumentet over krigens ofre på Oddernes kirkegård byttes derimot løperens luftige flukt med en tett samling av tre figurer i steinblokken. Hovedfigurens lave stilling gjentas i statuen av Camilla Collett i Kristiansand (bronse, 1963), hvor den unge, mediterende dikter er stramt innordnet i komposisjonens trekant.
B. var aktivt med i kulturlivet i Kristiansand som kunst- og teateranmelder, instruktør for skuespill og selv amatørskuespiller, foruten en mangeårig innsats i Christianssand Kunstforening som sekretær og styremedlem.