Liv og virksomhet

H. var assistent hos arkitekt Adolf Schirmer et par år før han ble teknisk leder for steinhuggeriet Grønseth & Co., Kristiania. 1886 - 1888. I 1892 etablerte H. sin egen arkitektpraksis i Kristiania.

H. hører til den arkitektgenerasjonen som etter arkitekten og kunstteoretikeren Gottfried Sempers ideal, representerte den virkelige kunstner ved både å være skapende kunstner og håndverker. Kvalitetsbevisst materialbruk kjennetegner de fleste av H.s bygninger. Dette viser han både i tre, puss, stukk, huggestein og etter 1910 i tegl. St. Olavs gt 35, Oslo, i nygotisk stil er et av H.s første store selvstendige arbeider. Hans gjennombrudd kom med 1. premien i konkurransen om Norges Banks hovedsete, hvor han prøvde å utvikle en nasjonal steinarkitektur, bl.a. gjennom bruken av rå tilhugget granitt. De senere bygninger i upusset tegl hører derimot til den nordiske nybarokken, som f.eks. forretningsgården Sjøfartsbygningen. I sine trebygninger i sveitserstil har H. nasjonale elementer både i dekor og bygningsstruktur, som f.eks. i skissene til et sanatorium ved Lillehammer.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Maren Indiana Hansen
  • Martin Olsen, murmester (1825 - 1888)

Gift med

  • 1922 med Olefine Mary Eleonore Stig
  • 1890 med Emma Alette Lippestad (d. 1921)

Utdannelse

Etter folkeskolen privat matematikk- og språkundervisning; Den kgl. Tegneskole 1875-1882; murersvenn hos sin far 1880; stukkatørstudium ved Kunstgewerbeschule, Berlin 1882; frihåndstegning og modellering ved Kunstgewerbemuseum, Berlin 1883–1884.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Offentlige stip. 1882 og 1883; Studiereise til Italia og Tyskland omkring 1890.

Stillinger, medlemskap og verv

Leder av normkomiteen fra 1906; formann i Oslo Arkitektforening.

Priser, premier og utmerkelser

Ridder av 1. klasse St. Olavs Orden 1908.

Utførte arbeider

  • I Oslo når annet ikke er nevnt: Våningshus, Uranienborgvn. 9–11 og St. Olavs gt. 35 (1893)
  • Veme kirke, Norderhov (1893)
  • Møllergt. 20 for Kristiania Afholdsforening (1894)
  • Kunstindustrimuseet og Kunst- og håndverksskolen sammen med Bredo Greve (1897–1904)
  • Villaer i Kruses gt. 5, 5c og 7 (1890-årene)
  • Kraftoverføringsstasjon, Hausmanns gt. 16 (1898 og 1901)
  • Forretningsgård, Prinsens gt. 21 (1899)
  • Norges Banks hovedsete, etter 1. premie i konkurranse (1901–06)
  • Nasjonalgalleriet, Oslos søndre og nordre fløy i eksteriør etter Adolf Schirmers tegninger (henholdsvis 1906 og 1921)
  • Christiania Handelsstands ombygning (fasaden ble bevart) Karl Johans gt. 37, (1910–12)
  • Rikshospitalet: kvinneklinikken sammen med Victor Nordan, etter 1. premie i konkurranse (1912), øyenklinikken (1912-14) og økonomibygningen (1916–19)
  • Hjemmenes Vels bygning, Nedre Vollgt. 20, etter 1. premie i konkurranse (1913)
  • Forretningsgården Sjøfartsbygningen, Rådhusgt. 13
  • Kirkegt. 7 og Kongens gt. 6 (1914–18), etter 1. premie i konkurranse 1914
  • Egen villa, Voksenlia ved Oslo
  • Prosjekter: Sanatorium ved Lillehammer (1896)
  • Villa, Drammensv. 102 (1898)
  • Holmestrands seminar (1899)
  • Kontorbygning og peisestue for kraftoverføringsanlegget Hammeren, Maridalen (1899)
  • Innkjøp av Bergens teater (1904)
  • Kongevillaen på Voksenkollen (1907)
  • 2. premie for terrengbehandling av Eidsvolls plass, Kristiania. (1907)
  • 2. premie for nybygging av Fødselsstiftelsen i Kristiania. (1908)
  • 2. premie for Kristiania nye posthus (1912)

Utstillinger

Ikke Angitt

  • Høstutstillingen, 1898
  • Høstutstillingen, 1899

Litteratur

  • Kunst og Kultur, 1911-1912, s. 43-44 (ill.), 47, 156 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1912, s. 113-114
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1913, s. 141
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 141
  • Vidalenc, G., L'Art Norvégien Contemporain, Paris, 1921
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B., Leipzig, 1924, bd. 17, s. 121-122
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1934, bd. 6, s. 153
  • Byggekunst, 1927, s. 190
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 1 s. 29–31, bd. 2, s. 273
  • Amundsen, O. Delphin, Den kongelige norske St. Olavs orden 1847–1947, Oslo, 1947, s. 354
  • Pedersen, B. S., Arkitekten I.O. Hjorth i Byggekunst, 1962, tillegg s. 21-22
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1964, s. 122
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 173, 197, 239, 328
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 286
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5 s. 719
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5 s. 24, 98-99 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 524, 704
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 109 (ill.), bilag s. 125-126, 428-431 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 429-432 (ill.), 474 (ill.), 580-581
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 238, arkitektavdelingen s. 1–6 (ill.), 46-48 (ill.), 61-62 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 308
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 290 (ill.), 375-384 (ill.), 468, 588

Arkivalia

  • Riksantikvaren, Antikvarisk arkiv, 1922, Opplysninger fra kunstneren