Liv og virksomhet

Bjart, kunstnerens sønn, 1930. Nasjonalmuseet,

Mohr, Hugo Lous/BONO. Begrenset gjenbruk

Korsfestelsen. Skisse til dekorasjon i Volda kirke, 1932. Nasjonalmuseet,

Mohr, Hugo Lous/BONO. Begrenset gjenbruk

M. arbeidet fra 1911 som sekretær ved generalkonsulatene i Hamburg og St. Petersburg og kom tilbake til Norge først etter krigsutbruddet i 1914. Han hadde sterke litterære og musikalske interesser, men samlet seg etter hvert om malerkunsten og begynte å male for alvor i 1915. Han mottok avgjørende inntrykk av Henrik Sørensen, som var hans lærer 1916–18. Av og til ble han også korrigert av Oluf Wold-Torne. I 1918 drog han til Paris, der han særlig ble opptatt av Henri Matisse og André Derain. Enda sterkere spor satte imidlertid møtet med El Grecos kunst i Madrid og Toledo. M. var hjemme en tur høsten 1921 og holdt sin første separatutstilling som vakte stor oppmerksomhet. Bilder som Dobbeltportrett (1920), med to kvinner i et ekspressivt forenklet berglandskap, de suggestive fantasiportretter Dostojevskij og Bach (begge 1921) og den malerisk følsomme parafrasen over Giovanni Bellinis Pietà (1921) fengslet ved sin særegne tone av drøm og mystikk og farger som mer var preget av en voldsom uttrykksvilje enn av koloristisk harmoni. En studiereise i Tyskland og Italia i 1921–22 gav ham en mektig opplevelse av Mathias Grünewalds kunst og av de gamle italienske freskomestrene, og med denne bakgrunn gikk han i 1923 løs på sitt første dekorative arbeid, i Johanneskirkens menighetshus i Bergen (ferdig 1924). Fondveggen i festsalen er dekorert i fresko med tre scener fra Kristi liv, i midtfeltet Kristus som viser seg for kvinnene ved graven, i sidefeltene Maria med barnet og Kristus på korset. I sin "gotisk" oppadstrebende, mykt bølgende figurstil uttrykker dette arbeidet en ekstatisk følelse som vi ofte møter også i M.s senere kunst. Sommeren 1925 slo M. seg ned i Volda. De tre årene der brakte ham i nær kontakt med norsk natur og arbeidsliv. Her malte han verker som står sentralt i hans staffelikunst, Far og sønner, Høstarbeid (begge 1926), Slåttekaren (ca. 1927) og Kornskurden (1927). Særlig det siste, som vakte stor oppmerksomhet på Biennalen i Oslo 1928, har en voldsom spenning både i figurtegning og koloritt. Komposisjonen gjentok han senere i høyre del av et veggmaleri i fylkestingsalen i Drammens fylkeshus (1954). Andre viktige arbeider fra disse årene er portrettet av Dagfin Werenskiold, Rekonvalesent (1926–27), Tåken letter (1926, Moderna Museum Stockholm) og Frosset fjell (1927, Nasjonalgalleriet, Oslo). M. var fra 1928 bosatt i Oslo og utførte her forarbeidene til dekorasjonen av den 11 m høye korvegg i Volda nye kirke, malt i fresko 1932. De tallrike små figurfeltene samler seg omkring den høyreiste, oppstandne Kristus i mandorla. Stilen er fastere og strammere enn i hans første freske, billedvirkningen mer konsentrert. Fra samme tid er et par mindre kirkearbeider, altertavlen Kristus og de små barn i Ris kirke, Oslo (1932) og tolv apostelfigurer i Kristiansand domkirke (1934).

Som portrettmaler var M. helt fra 1920-årene meget virksom. Mest uttrykksfulle og følsomme er hans mange barneportretter, Ung pike (1929), Jan (1929) og sønnen Bjart (1930, Nasjonalgalleriet). Blant kvinneportrettene utmerker fru Ingeborg Sejersted Bødtker (1933) seg. I senere år malte han atskillige kjente menn innen vitenskap og offentlig liv, bl.a. telegrafdirektør Hermod Petersen (1934) og Arnold Ræstad (begge Norsk rikskringkasting), boktrykker Anders Grøndahl (1944, Oslo Sparebank), professor Georg Monrad-Krohn (1944, Rikshospitalet), rektor Didrik Arup Seip (1948, Universitetet i Oslo), Egil Offenberg (1954, Norges Industriforbund). I sine landskaper hentet han motiver fra ulike landsdeler. I 1934 malte han det monumentale bilde av Lomseggen. I krigsårene var han ofte i Telemark (Hjartdal og Flatdal) og malte Skorve og Hjartdalsfossen, fra 1930-årene og senere fra Eftang ved Larviksfjorden. En veldig oppgave ble M. stilt overfor da han i 1935 fikk i oppdrag å dekorere hvelvene i Vår Frelsers kirke i Oslo, denne gang ikke i fresko, men i egg-tempera malt direkte på det gamle tretak. Han tok sitt idémessige utgangspunkt i selve korskirkens form og bygde dekorasjonens samlende tanke på trosbekjennelsen. Korhvelvet med Skapelsen munner ut i en favnende Kristus, Kristus i Universet, og som fondfelter i de to tverrskip ser vi Kristus i kamp med onde makter og Kristi dåp. Langs gesimsene som skiller mellom hvelv og vegger utspiller det seg scener fra bibelhistorien, voldsomt dramatiske opptrinn som Syndfloden, Babels tårn, Sodoma og Gomorra ødelegges og Elias i ildvognen, med mildere toner i Jesu fødsel, Gravleggelsen og Pinseunderet. Arbeidet har en klar bærende idé, men utførelsen er ujevn, tegningen på sine steder usikker og fargevirkningen grell. Koloritten er bærer av et symbolinnhold som kommer i konflikt med de rent maleriske verdier. Etter mange avbrytelser ble verket fullført høsten 1949, rett før kirkens innvielse som Oslo domkirke. I 1949 malte M. også Kristus i Universet på alterveggen i Glemmen nye kirke, og senere dekorerte han Vang kirke (1955), Dale kirke i Vaksdal (1958), Farsund kirke og Olavskapellet i Sandefjord.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Olaf Eugen Mohr, sogneprest (1856 - 1933)
  • Jeanette Lous (1860 - 1942)

Gift med

  • Paris, 1919-1969 med Elna Cecilie Faye (f. 1895)

Utdannelse

Eksamen statsøkonomi 1911; elev av Henrik Sørensens malerskole, Kristiania 1916–18.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Mohrs legat 1924 og -45; Bosatt i Paris 1918–21 og 1924–25; studiereiser Spania og Italia ca. 1920; Tyskland og Italia 1921–22; Nederland og Belgia 1924 og -45; Italia 1939 og -48.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1931–33, varamann til styret 1934–37, 1937–40, varamann til styret 1940–45; Medlem tilsynsrådet Kunstnernes Hus, Oslo 1946–57; styremedlem Kunstnerforbundet, Oslo 1944–51, viseformann 1944–45; formann Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1945–48; sensor ved Statens Kunstakademi, Oslo; medlem av Rådhuskomitéen og av malerijuryen ved rådhus-konkurransen 1937–38.

Priser, premier og utmerkelser

3. premie i Stiklestad-konkurransen 1929; Kongens fortjenstmedalje i gull; K St. Olavs Orden 1955; Statens kunstnerlønn fra 1952.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Johanneskirkens menighetshus, Bergen (1923–24)
  • Volda kirke (1932)
  • Ris kirke, Oslo (1932)
  • Kristiansand domkirke (1934)
  • Oslo domkirke (1935–49)
  • Hurum herredshus (1946)
  • Glemmen kirke (1949)
  • M/S Leda (1951)
  • Drammen fylkeshus (1954)
  • Vang kirke (1955)
  • Dale kirke i Vaksdal (1958)
  • Farsund kirke
  • Olavskapellet i Sandefjord
  • M/S Meteor
  • Billedtepper Oslo rådhus (1947–52)
  • Haugesund rådhus (1953–55)
  • M/S Oslofjord
  • M/S Bergensfjord (1955)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Moderna Museum Stockholm
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Malmö Museum
  • Arkivmuseet Lund
  • Ateneum, Helsinki
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Norges Bank
  • Universitetet i Oslo
  • Norges Industriforbund
  • Oslo Sparebank
  • Rikshospitalet
  • Ullevål sykehus
  • Radiumhospitalet
  • Norsk rikskringkasting
  • Mandal Kunstforening

Illustrasjonsarbeider

  • N. Rolfsen: Lesebok 1–6, Oslo 1926–29
  • I. Refling Hagen: I skreddertimen, Oslo 1930

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1927
  • Høstutstillingen, 1930
  • Høstutstillingen, 1933
  • Høstutstillingen, 1935
  • Høstutstillingen, 1939
  • Høstutstillingen, 1940
  • Høstutstillingen, 1945
  • Høstutstillingen, 1947
  • Høstutstillingen, 1951
  • Høstutstillingen, 1952
  • Nordisk kunst, Göteborg, 1923
  • Unionalen, Stockholm, 1927
  • Unionalen, Oslo, 1928
  • Unionalen, København, 1931
  • Norsk utstilling, London, 1928
  • Norsk utstilling, Barcelona, 1929
  • Nordisk kunst, Kiel, 1929
  • Stiklestad-konkurransen, Kunstnerforbundet, Oslo, 1929
  • Landsutstilling Trondheim, 1930
  • Norsk utstilling, Wien, 1931
  • Norsk utstilling, Berlin, 1933
  • Norsk utstilling, Zürich, 1933
  • Norsk utstilling, Genève, 1933
  • Norsk utstilling, Lübeck, 1933
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1933
  • Norsk utstilling, Riga, 1934
  • Norsk utstilling, New York, 1936
  • 10 malere, Kunstnerforbundet, Oslo, 1936
  • Verdensutstillingen i Paris, 1937
  • Nyare norskt monumentalmåleri, Stockholm, 1937
  • Skisseutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1939
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Vårutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1945
  • Nyere norsk veggmaleri, København, 1947
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Norsk nutidskonst, Göteborg, 1951
  • Norsk kunst, Rio de Janeiro, 1952
  • Utstilling i Madrid
  • Budapest
  • Helsinki

Separatutstillinger

  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1921
  • Bergens Kunstforening, 1921
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1926
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1929
  • Tegneutstilling, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1971
  • Minneutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1978

Ikke Angitt

  • L'Art Mural Norvégien, Paris, 1951

Portretter

  • Selvportrett (tegning, 1951) gjengitt i R. Revold: Norges billedkunst, Oslo 1953, bd. 2, s. 159
  • Hode utført av Per Palle Storm (terrakotta, 1968)

Eget forfatterskap

  • Artikkel i Møre, 1928, antagelig
  • Vår Frelsers kirkes hvelv, St. Hallvard, 1950, s. 59–71

Litteratur

  • Gauguin, Pola, i Tidens Tegn, 03.10.1921
  • Morgenbladet, 04.10.1921
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 05.10.1921
  • Nationen, 06.10.1921
  • Øverland, A., i Verdens Gang, 08.10.1921
  • Thiis, J., Nordisk kunst idag, (Kristiania, 1923, s. 19, 107, 110–11 (ill.)
  • Dagbladet, 24.12.1924
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1927, s. 10
  • Konstrevy, Stockholm, 1930, s. 144
  • Konstrevy, Stockholm, 1935, s. 123
  • Konstrevy, Stockholm, 1937, s. 41
  • Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 233 (ill.)
  • Nygård Nilssen, A., Moderne norsk veggmaleri, Oslo, 1928, s. 120–22 (ill.)
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 04.11.1929
  • Langaard, J. H., Samtida konst. i Norge, Malmö, 1929, s. 35–36, 181–82 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1930, s. 60 (ill.)
  • Grevenor, H., Introduktion til Norges kunst i 99 billeder, Oslo, 1930, s. XXI, pl. 97
  • L'Art Vivant, Paris, 1930, s. 1014–15, 1018
  • Die Kunst für Alle, München, 1930-1931, s. 303
  • Die Kunst für Alle, München, 1932-1933, (bilag nr. 10)
  • Die Kunst für Alle, München, 1938-1939, s. 118, 124
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bd. 25, s. 20
  • Byggekunst, 1932, s. 84–85
  • Dagbladet, 24.08.1932, (ill.)
  • Studentene fra 1907, Oslo, 1932, s. 268–69
  • Fett, H., Norsk kirkekunst, Kunst og Kultur, 1933, s. 262–65 (ill.)
  • Langaard, J. H., i Norges billedkunst siden 1814, Oslo, 1933, s. 88, 90
  • Tidens Tegn, 04.03.1933
  • Tidens Tegn, 11.12.1934
  • Tidens Tegn, 25.03.1935
  • Nygård Nilssen, A., På arbeid, Oslo, 1934, s. 20, 53, 55, 58 (ill.)
  • Østby, L., Moderne norske barneportretter, Vi selv og våre hjem, Oslo, 12.1935, s. 18 (ill.)
  • Aftenposten, 23.03.1935
  • Stavanger Aftenblad, 09.05.1936
  • Willoch, S., Hugo Lous Mohr, Oslo, 1936, (ill.)
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, s. 179
  • Keilhau, W., Det norske folks liv og historie, Oslo, 1938, bd. 11, s. 488 (pl. s. 64)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1940, bd. 9, s. 301–02
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 796
  • Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, s. 108–09 (ill.)
  • Østby, L., Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 353–55 (ill.), i
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennem hundre år, Oslo, 1943, s. 130–31
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 172 (ill.)
  • Gran, H., Revold, R., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, s. 66, 86, pl. 98
  • Stenstadvold, H., Norge som kunstnerne så det, Oslo, 1947, (pl. 139)
  • Bonytt, 1947, s. 217
  • Bonytt, 1949, nr. 9 s. `X`I`I
  • Bonytt, 1950, s. 218
  • Bonytt, 1952, s. 114
  • Aulie, R., Moderne norsk malerkunst, København, 1948, s. 22, 24 (ill.)
  • Østby, L., Malerkunst, Vår tids kunst og diktning i Skandinavia. 1. Norge, Oslo, 1948, s. 62–63, 65
  • Morgenbladet, 19.06.1948, (ill.)
  • Langaard, J. H., Takmaleriene i Vår Frelsers kirke, Kunst og Kultur, 1949, s. 129–42 (ill.)
  • Nationen, 27.09.1949
  • Hagtvedt, B., Berg, A., Vår Frelsers kirke, Oslo, 1950, s. 104–15 (ill.)
  • Michelet, J. F., Hugo Lous Mohr i Oslo domkirke, Konstrevy, Stockholm, 1950, s. 190__-;93 (ill.)
  • Michelet, J. F., i Morgenbladet, 20.05.1950
  • Aftenposten, 09.05.1950, (ill.)
  • Dagbladet, 10.05.1950
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 23.05.1950
  • Sørensen, H., Nærmest en takketale.., St. Hallvard, 1950, s. 56–58 (ill.)
  • Berg, Arno, Vår Frelsers kirke, St. Hallvard, 1950, s. 72–84 (ill.)
  • Foss, K., Domkirkeinteriørets gjenreising, St. Hallvard, 1950, s. 97–102 (ill.)
  • Oslo, The Capital of Norway, Oslo, 1950, s. 77 (ill.)
  • Johannesen, O. Rønning, Hugo Lous Mohrs dekorasjon i Oslo domkirke, Ord och bild, Stockholm, 1951, s. 49–52 (ill.)
  • Berg, Arno, Kjellberg, R., Hugo Lous Mohrs takmalerier i Oslo domkirke, Oslo, 1952, (ill.)
  • Norges dekorative malerkunst gjennom 1000 år, Oslo, 1952, s. 7, 12, 20, 25–26 (pl. 77, 91, 105–10)
  • Dagen, 14.08.1952
  • Sundseth, A. B., Melhus, A. C., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 117
  • Leach, H. G., Hugo Lous Mohr. The Paintings in Oslo Cathedral, The American-Scandinavian Review, New York, 1953, s. 217–21 (ill.)
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 158–63 (ill.)
  • Askeland, J., Norwegian painting, Oslo, 1954, s. 61–62 (ill.)
  • Anker, P., Norsk kunst på norske skip, Kunsten idag, 1954, s. 25, 72 (ill.)
  • Alsvik, H., i Drammens Tidende, 12.06.1954, (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 179, 184 (ill.)
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1956, bd. 3, s. 408
  • Studentene fra 1907, Oslo, 1957, s. 136–37
  • Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst, Oslo, 1958, s. 151–52 (ill.)
  • Lexikon för konst, Stockholm, 1958, bd. 2, s. 953 (ill.)
  • Christie, S., Christie, H., Østfold, Norges kirker, Oslo, 1959, bd. 1–2, register
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 25.09.1959
  • Revold, R., i Aftenposten, 26.09.1959
  • Hygen, J. B., i Vårt Land, 26.09.1959
  • Parmann, Ø., i Morgenbladet, 26.09.1959
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, bd. 2, s. 135–36 (ill.)
  • Hygen, J. B., Hugo Lous Mohrs takmålningar i Oslo dom, Kyrkornas värld, Hälsingborg, 1960, s. 296–307, 318–21 (ill.)
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, s. 145–46, 150, 152 (ill.)
  • Thingnæs, M., Florø, Florø, 1960, s. 169
  • Stenstadvold, H., Litt om kunsten i Oslo, Oslo, 1961, s. 61, 63 (ill.)
  • Thowsen, E., Glemmen bygdebok, Fredrikstad, 1962, s. 643 (ill.)
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, register
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Oslo, 1963, s. 62–63 (ill.)
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. XXVII (pl. 92, s. VII)
  • Østby, L., i Dette er Norge 1814–1964, Oslo, 1964, register (ill.)
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Askeland, J., Freskoepoken, Oslo, 1965, register
  • Oslo Sparebanks portrettgalleri, Oslo, 1965, s. 128 s. 129, 155, 159
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1968, s. 386
  • Steen Johnsen, S., i Aftenposten, 24.02.1970
  • Werenskiold, M., i Aftenposten, 15.05.1971
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 41, 110, 227
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 77
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 16
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 52–53 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 268
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 64
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 179 (ill.)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register
  • Just, C., Streiftog gjennom 150 år, Oslo, 1972, s. 29–33 (ill.)
  • Brenna, A., Ødeleggelsen av de barokke hvelvmalerier i Vår Frelsers kirke i 1936, St. Hallvard, 1975, s. 204–36 (ill.)
  • Hauglid, R., Etterpåklokt om Oslo Domkirke, Dagbladet, 22.12.1975
  • Egeland, E., Norsk monumentalmaleri i lys av Brennas avsløringer, Aftenposten, 03.01.1976
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 7
  • Kunst i Norden, Helsinki, 1977, register
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Parmann, Ø., Oslo, 1978, i katalog Kunstnernes Hus
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 10.03.1978
  • Flor, H., i Dagbladet, 17.03.1978
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 8 s. 316 (ill.)
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, s. 269__-;70 (ill.)