S. var boktrykker av yrke da han debuterte som tegner på Høstutstillingen i 1953. Året etter hadde han separatutstilling i Unge Kunstneres Samfunn med lyrisk oppfattede landskapsmalerier, holdt i en neddempet koloritt og med motiver hovedsakelig fra Provence og Nesodden. I 1962 viste han motiver også fra Spania og presenterte seg samtidig som grafiker med akvatinter og strekraderinger fra årene 1955–60. Akvatintene viste dype og kraftige kontraster mellom de hvite og sorte partier, og raderingene fine overganger og valører. S. har senere malt landskaper fra Kanariøyene og Øst-Afrika, og dessuten hentet motiver fra Norge, Frankrike og Spania. Han har også arbeidet med figurkomposisjoner og portretter. S.' formspråk røper en viss påvirkning fra Paul Cézanne. Motivene gjengis med moderate forenklinger av naturformene, med hovedvekt på landskapets karakteristiske atmosfære og lysforhold. Fra 60-årene har S. arbeidet med et broket fargeregister og sterke kontrastvirkninger, ofte bygd opp av store prismelignende flekker av rene fargeklanger, der gult, orange og rødt dominerer, med enkelte innslag av kraftig blått. I motsetning til den til dels fargesterke tolkning av de sydlandske motiver, får de norske landskaper en kjøligere, mer harmonisk koloritt. S. anvender både palettkniv og pensel som gir hans bilder et røft og pastot preg.