Liv og virksomhet

B. ble sendt til København for å læres opp til snekker. Gikk også på den Massmannske søndagsskole for håndverkerdrenger, der han vant premie for flid og fremgang, og besøkte Kunstakademiet. Korte opphold på Lillehammer og i Christiania. Virket i Skien og omegn etter ca. 1830. B.s kunstneriske virksomhet kommer til syne i 1830 gjennom hans avertissement om undervisning i konstruksjonstegning og skyggelære etter Hetsch' metode. Han var medstifter av Skiens søndagsskole (tegneskole) for håndverkerdrenger i 1834, samme år ble han inspektør ved amtssykehuset. Han ble stadskonduktør i Skien og Porsgrunn i 1839. Ut fra de arbeider som i dag kan belegges fremstår B. som en kompetent arkitekt, nesten på høyde med Grosch og Linstow, og sannsynligvis i nær kontakt med hovedstaden. Som arkitekt for Skiens kirkes C.F. Hansen-empire, Latinskolens sveitserstilgotikk og Holdens skikkelige og diskrete borgrenessanse med Oscarshall-preg i deler av interiørene, er han det lokale talent som tilintetgjør den lokale byggetradisjon fra 1700-tallet. B. utøvde visstnok aldri sitt snekkeryrke, men ved siden av arkitektvirksomheten og sine mange ikke-kunstneriske verv fremstod han som en hovedtalsmann for (kunst-)håndverket og håndverkerne i Skien under middelklassens politiske gjennombrudd i 1830-årene. Han var gjennom mange år snekkerlaugets oldermann, og ble valgt til byens formannskap og til Stortinget.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johannes Bøttger, stadsmusikant

Gift med

  • Petronelle Bøyesen

Utførte arbeider

  • Æresportal ved kronprins Oscars besøk i Skien (1833)
  • Entréfasade til Bratsberg amtssykehus i Skien (1835, antagelig av B.)
  • Modernisering og reparasjon av Skien kirkes eksteriør (1840–42, hovedportalen med trapp, kirken brent 1886)
  • Norges Banks filial i Skien (1847–50 i samarbeid med H.D.F. Linstow)
  • Ombygging av Skiens Latinskole (ca. 1854, brent 1886)
  • Ombygging av Holden i Ulefoss for verkseier Cappelen (1856–57)
  • Prosjekter: Hovedbygning på Bamble prestegård for sokneprest G.A. Lammers (1837)
  • Fattighus for Skien (1839)

Litteratur

  • Knutson, K. Hagerup, Håndverkernes og industriarbeidernes teoretiske utdannelse i Skien før 1884, (Skien, 1934
  • Hauge, Y., Ulefos Jernværk 1657–1957, Oslo, 1957, s. 124
  • Østvedt, E., Skiens historie, (Skien, 1958, bd. 2, s. 186–7, 319, 321, 370, 435

Arkivalia

  • Aslaksby, T., Skiensfjordklassisismen, Universitetet i Oslo 1977, register, magistergradsavhandling