Holm Hansen Munthe

Etter avsluttet studium i Hannover arbeidet H. under sin professor Conrad Wilhelm Hase ved et offentlig byggearbeide i Hildesheim. Deretter fikk han en stilling i den kommunale bygningsadministrasjonen samme sted. I 1878 kom M. tilbake til Norge og gikk i kompaniskap med arkitekt Henrik Nissen i Kristiania, et samarbeid som varte i fire år. Et par år hadde Nissen og M. også en skole for arkitektstudenter. Fra 1885 var M. lærer i ornamentikk ved Den kgl. Tegneskole og i en fire til fem års periode lærer i frihåndstegning og stillære ved Krigsskolen. I 1885 ledet han installasjonen av den norske avdelingen ved Verdensutstillingen i Antwerpen. Fra slutten av 1880-årene arbeidet M. for Holmenkollen-Voksenkollen-selskapet. I 1887 ble han ansatt som 1. assistent hos stadskonduktøren i Kristiania, 1897/98 ble han stadsarkitekt. Sammen med H. Nissen oppførte M. flere betydelige bygninger i nyrenessansestil som f.eks. Christiania handelsgymnasium (1883–85), en av få bevarte bygninger med utvendig malte veggdekorasjoner i Oslo. De fleste arbeider disse to skal ha gjort sammen er visstnok villaer og sanatorier på landet og i mindre byer. Blant de få kjente bygninger fra denne perioden er Larvik Bad hvor allerede den første bygningen, badeanstalten (1880) av samtiden ble oppfattet som en heldig introduksjon av en ny norsk trearkitektur basert på den gamle bygningstradisjonen. Det er i videreutviklingen av denne trearkitekturen at M. skapte seg et navn og ble internasjonalt kjent. M. regnes som en av skaperne av den nasjonale trestilen eller stabburstilen, senere også kalt dragestilen, som førtes videre i en 10–15 års periode etter hans død, bl.a. av hans assistenter fra Holmenkolltiden Henrik Kloumann, Holger Sinding-Larsen og Ole Sverre. Bygningene som kom til å bli skoledannende fra denne perioden, var de som ble reist på Holmenkollen og Frognerseteren i begynnelsen av 1890-årene. M. tegnet 8–10 bygninger hvorav Holmenkollen Turisthotel og Frognerseteren Restaurant ble mest fremtredende. Bygningene utmerket seg ved å være oppført av laftet, brunbeiset tømmer. Verandaene var utformet som svalganger, og 2. etasje hadde veggsprang (fremspringende vegg i forhold til 1. etasje), med forbilde i gamle norske loft fra Telemark og Setesdal. Takrytteren på hotellet og dragehodene på mønespissen peker mot stavkirkearkitekturen som inspirasjonskilde. Hotellet var utformet mer som en sosietetsbygning - slik som de senere sanatoriene - enn et hotell for overnatting. Ved et besøk i Norge i 1890 så keiser Wilhelm 2 anlegget på Holmenkollen og anmodet M. å komme til Berlin for å konferere om utførelsen av militære stasjonshus i Potsdam og et jakthus i Mark Brandenburg. Resultatet ble en jaktvilla i Rominten i øst-Preussen, som regnes for å være ett av M.s beste arbeider, en stavkirke samme sted og badehus og matroshus i Potsdam. Hos stadskonduktøren oppførte M. en rekke skoler, politi- og brannvakter.