Liv og virksomhet

Etter avsluttet studium i Hannover arbeidet H. under sin professor Conrad Wilhelm Hase ved et offentlig byggearbeide i Hildesheim. Deretter fikk han en stilling i den kommunale bygningsadministrasjonen samme sted. I 1878 kom M. tilbake til Norge og gikk i kompaniskap med arkitekt Henrik Nissen i Kristiania, et samarbeid som varte i fire år. Et par år hadde Nissen og M. også en skole for arkitektstudenter. Fra 1885 var M. lærer i ornamentikk ved Den kgl. Tegneskole og i en fire til fem års periode lærer i frihåndstegning og stillære ved Krigsskolen. I 1885 ledet han installasjonen av den norske avdelingen ved Verdensutstillingen i Antwerpen. Fra slutten av 1880-årene arbeidet M. for Holmenkollen-Voksenkollen-selskapet. I 1887 ble han ansatt som 1. assistent hos stadskonduktøren i Kristiania, 1897/98 ble han stadsarkitekt. Sammen med H. Nissen oppførte M. flere betydelige bygninger i nyrenessansestil som f.eks. Christiania handelsgymnasium (1883–85), en av få bevarte bygninger med utvendig malte veggdekorasjoner i Oslo. De fleste arbeider disse to skal ha gjort sammen er visstnok villaer og sanatorier på landet og i mindre byer. Blant de få kjente bygninger fra denne perioden er Larvik Bad hvor allerede den første bygningen, badeanstalten (1880) av samtiden ble oppfattet som en heldig introduksjon av en ny norsk trearkitektur basert på den gamle bygningstradisjonen. Det er i videreutviklingen av denne trearkitekturen at M. skapte seg et navn og ble internasjonalt kjent. M. regnes som en av skaperne av den nasjonale trestilen eller stabburstilen, senere også kalt dragestilen, som førtes videre i en 10–15 års periode etter hans død, bl.a. av hans assistenter fra Holmenkolltiden Henrik Kloumann, Holger Sinding-Larsen og Ole Sverre. Bygningene som kom til å bli skoledannende fra denne perioden, var de som ble reist på Holmenkollen og Frognerseteren i begynnelsen av 1890-årene. M. tegnet 8–10 bygninger hvorav Holmenkollen Turisthotel og Frognerseteren Restaurant ble mest fremtredende. Bygningene utmerket seg ved å være oppført av laftet, brunbeiset tømmer. Verandaene var utformet som svalganger, og 2. etasje hadde veggsprang (fremspringende vegg i forhold til 1. etasje), med forbilde i gamle norske loft fra Telemark og Setesdal. Takrytteren på hotellet og dragehodene på mønespissen peker mot stavkirkearkitekturen som inspirasjonskilde. Hotellet var utformet mer som en sosietetsbygning - slik som de senere sanatoriene - enn et hotell for overnatting. Ved et besøk i Norge i 1890 så keiser Wilhelm 2 anlegget på Holmenkollen og anmodet M. å komme til Berlin for å konferere om utførelsen av militære stasjonshus i Potsdam og et jakthus i Mark Brandenburg. Resultatet ble en jaktvilla i Rominten i øst-Preussen, som regnes for å være ett av M.s beste arbeider, en stavkirke samme sted og badehus og matroshus i Potsdam. Hos stadskonduktøren oppførte M. en rekke skoler, politi- og brannvakter.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Adolf Fredrik Munthe, statsråd, premierløytnant, generalmajor (1817 - 1884)
  • Karen Emilie Hansen (1820 - 1884)

Gift med

  • 1888 med Inger Marie Munthe

Utdannelse

Murerlære; Wilhelm von Hannos tegneskole, Kristiania; arkitektutdannelse i Tyskland fra 1872, avsluttet ved Polytechnische Schule, Hannover 1876/77.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Den norske Ingeniør- og Arkitektforening fra 1884, formann; medlem Nasjonalgalleriets direksjon.

Priser, premier og utmerkelser

Røde ørns Ridderkors 4. klasse; Kong Oscar 2s fortjenstmedalje i gull for arbeidet utstilling i Antwerpen 1882.

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt
  • Treportal for Norsk Saugbrugsforening til industriutstilling i Kristiania (1883, senere oppført på Bygdøy kongsgård som inngangsportal til Oscar 2s bygningssamling, nå lagret på Norsk Folkemuseum)
  • Bryggerieier Gunerius Flakstads villa, Skappels gt. 14, Hamar (1884, revet 1971)
  • Peisestuen ved Besserudtjernet, Holmenkollen (1889)
  • Holmenkollen Turisthotel (1889–90, brent 1895)
  • Besserud utsiktstårn (1890, revet 1918)
  • Frognerseteren restaurant (1891, påbygd 1909)
  • Restaurantene på St. Hanshaugen (1891, brent 1936)
  • Sportsstuen på Holmenkollen, (i dag Holmenkollen restaurant)
  • Sportsstuen på Frognerseteren
  • Midtstuen, det første sanatorium på Holmenkollen
  • Villa for dr. I. C. Holm, Holmenkollen
  • Ventepaviljong på Piperviksbryggen, Oslo (flyttet til Norsk Folkemuseum 1935)
  • Oslo Dampcentral, Rosenkrantz gt. 14 (1892, revet)
  • Bolteløkken skole (1898)
  • Lilleborg skole, Torshovgt. 9 (1898)
  • Jaktslott og stavkirke i Rominten ved Theerbude, Øst-Preussen (1891)
  • Badehus og matroshus ved Jungfernsee i Potsdam, Øst-Tyskland (1893) for keiser Wilhelm 2
  • Sammen med Henrik Nissen: Larvik Bad, badeanstalt og drikkepaviljong (1880), kurhus (1883, begge revet)
  • Vestby kirke (1885)
  • Brattvær kirke (1885)
  • Christiania handelsgymnasium, Munchs gt. 4 (1883–85).
  • Antatte arbeider: Villa Kornhaug, Follebu i østre Gausdal (1892) og sommerhus, Frogn ved Drøbak (1894), begge for grosserer Amble, Kristiania
  • Prosjekt: Norges paviljong til Verdensutstillingen i Chicago (1893)

Portretter

  • Gruppebilde (fra Engebrets Café) utført av Knud Bergslien (1896)

Eget forfatterskap

  • Dietrichson, L., Munthe, Holm Hansen, Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart, Berlin, 1893, (ill.), Sammen med

Litteratur

  • Ny ill. Tidende, (Kristiania, 1880, s. 7–9 (ill.)
  • Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings Organ, 1881, s. 9–10
  • Skilling-Magazin, (Kristiania, 1882, s. 72 (ill.), 78–79
  • Gols gamle stavkirke og havestuen paa Bygdø Kongsgaard, (Kristiania, 1885, s. 23 (ill.)
  • Munthe, M., Efterretninger om familien Munthe i nyere tid, (Kristiania, 1885, s. 484, 659
  • Norsk Teknisk Tidsskrift, (Kristiania, 1888, bilag s. 3
  • Zeitschrift für bildende Kunst, neue Folge, Leipzig, 1894, s. 266–70 (ill.)
  • Beretning om Norges deltagelse i Verdensutstillingen i Chicago 1893, (Kristiania, 1895, s. 3
  • Deutsche Bauzeitung, 1898, nr. 44 s. 279–80
  • Folkebladet, 15.07.1898, (ill.)
  • Dedekam, H., The Holmenkollen Tourist Hotel, (Kristiania, 1909, s. 6
  • Nordisk familiebok, 1913, bind 18
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1924, bind 17, s. 422, 424
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bind 2, s. 272
  • St. Hallvard, 1931, s. 133
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bind 25, s. 277
  • Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Aarsberetning, 1935, s. 60
  • Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Aarsberetning, 1972, s. 157
  • Byggekunst, 1935, tillegg s. 40
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1940, bind 9, s. 505–07
  • Hamars historie, Hamar, 1948, s. 585
  • Norske hus, Oslo, 1950, s. 265 (ill.)
  • Tschudi Madsen, S., Dragestilen, honnør til en hånet stil, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen årbok 1949–50, Bergen, 1952, s. 5, 23, 30–34 (ill.)
  • Kirkebø, M. C., Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 43
  • Pedersen, B. S., i Akersgaten, Oslo, 1967, s. 81, 87
  • Byminner, 1970, nr. 3, s. 5–9, 13, 15–17, 20–21, 37–38 (ill.)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 282
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 6, 186, 235, 240 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bind 8, s. 396
  • Brochmann, O., Bygget i Norge, Oslo, 1981, bind 2, register s. 308
  • Tschudi Madsen, S., Veien hjem, Norsk arkitektur 1870–1914, Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bind 5, s. 59–60, 67–72 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1884, s. 42
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 82
  • Teknisk Ukeblad, 1888, s. 11, 16, 19–20, 52, 96, 213
  • Teknisk Ukeblad, 1889, s. 144, 181, 183, 194
  • Teknisk Ukeblad, 1890, s. 65, 82, 83, 208
  • Teknisk Ukeblad, 1891, s. 24, 32, 47, 58, 70, 73, 178, 186, 194, 197, 316
  • Teknisk Ukeblad, 1892, s. 25, 28, 32, 34, 36, 55, 56, 60
  • Teknisk Ukeblad, 1893, s. 123, 371
  • Teknisk Ukeblad, 1894, s. 56, 172, 293–96 (ill.), 381, 406
  • Teknisk Ukeblad, 1895, s. 371__-;73
  • Teknisk Ukeblad, 1896, s. 109, 169, 292
  • Teknisk Ukeblad, 1898, s. 313–14, 460, 559__-;60
  • Teknisk Ukeblad, 1899, s. 314__-;15
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 35
  • Teknisk Ukeblad, 1908, arkitektavdelingen s. 9

Arkivalia

  • Pedersen, M. Lande, Den fornnordiske renessanse, Universitetet i Oslo, 1973, magistergradsavhandling
  • Hegard, T., Romantikk og fortidsvern, Universitetet i Oslo, 1982, magistergradsavhandling