H. arbeidet i en ofte noe stilisert realistisk form. Til hans beste arbeider hører barneportretter som de strengt forenklede, sikkert proporsjonerte Guttehode (1947, marmor, Trøndelag Kunstgalleri) og Marianne (1947–49, svart granitt) og bysten av Olav Duun (ca. 1973, bronse, Namsos). Også større monumenter som Bjørnstjerne Bjørnson i Molde (1955–57, bronse) og Såmannen i Stjørdal (1964–65, bronse) har gode skulpturale egenskaper, men spesielt det førstnevnte er skjemmet av en viss skjematisk stivhet i oppbygningen.