H. vokste opp i Trondheim, men også lange perioder i Vadsø når faren seilte på Nord-Norge. Fra 10–11-årsalderen bodde han fast i Trondheim. Han tok sterke inntrykk av de norske malere i Det Faste Galleri, Edvard Munch, Einar Øfsti og fremfor alt A.C. Svarstad. Våren 1914 så han i Trondheim også utstillingen Der blaue Reiter, og han bestemte seg til å bli maler. Etter to år på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, der Eivind Nielsen styrket hans sans for klar og fast form, debuterte han 1919 på Høstutstillingen med Sneløsning. Dette bildet er preget av den strenge komposisjon og fordeling av billedelementene som siden ble karakteristisk for hans kunst. Av hans mange lærere i 1920-årenes Paris - Araujo, Krohg, Bissière, Waroquier, Dufresne - betydde Araujo mest med sin strenge konstruktive komposisjonskunst. Et Guttehode fra 1923 bærer i sin klare stereometriske form og asketiske fargeholdning et sterkt preg av denne strenge skole, likeledes hans første portrett av hustruen Magnhild (1927, Aschehougs forlag). Ellers malte han dempet gråstemte landskaper, ofte med motiv fra Sør-Odal (Høstlandskap 1928, Trøndelag Kunstgalleri) og flere interiører (Nature morte, ca. 1929) og i en rikere fargeskala noen stramt komponerte aktbilder (Edvarda, 1933). I 1928 slo han seg ned på Kampen i Oslo og malte i årene fremover en del bybilder, ofte vinterstemninger med husenes kubiske blokker mot snøen. Koloritten blir nå etter hvert rikere og mer klangfull. Møtet med Gudbrandsdalen og fjelltraktene nordenfor ble især viktig for ham, med karakterfulle bilder som Sjodalsvatnet (1936, Nasjonalgalleriet, Oslo), Kveld ved Driva (1937, Det norske generalkonsulat, Stockholm) Landskap ved Vågåvatnet (1950 Moderna Museum Stockholm), Fra Vågå (1954, Nasjonalgalleriet) og Gamle hus, Vågå (1958, Lillehammer Bys malerisamling). Etter 1938 blir også Italia-motivene tallrike. Særlig på Sicilia fant han motiver til noen av sine beste bilder (Scirocco, kveld på Sicilia 1952, Lillehammer Bys malerisamling). Han malte også i Amalfi og S. Gimignano, og flere ganger besøkte han Provence (Val Fleury, 1950). Fra 1956 bodde han på Lillehammer og skildret naturen der i en rekke finstemte bilder, deriblant to vinterbilder i Lillehammer Bys malerisamling (1957 og 1962). Blant hans portretter kan nevnes de fire av Magnhild (1927, 1940, 1946 og 1948, det siste i Trøndelag Kunstgalleri), dessuten et av Barbra Ring (1949).