L. begynte sin kunstneriske utdannelse ved Asor Hansens malerskole i Bergen 17 år gammel. I 1902 dro hun til København. Her ble hun elev av Niels Vinding Dorph. Oppholdet i København hadde liten betydning for hennes utvikling som kunstner. Det var først da hun kom til Kristiania i 1903 og ble elev av Harriet Backers malerskole, at hennes talent ble vekket for alvor, og Harriet Backers kyndige veiledning fikk avgjørende betydning for hennes kunstneriske utvikling. L. var også elev av Den kgl. Tegneskole dette første året i Kristiania, og her ble hun i 1906–07 ansatt som lærer i radérklassen. I årene 1909–10 studerte L. i Paris, en by hun gjerne og ofte vendte tilbake til. Under sitt Parisopphold ble hun kjent med arbeidene til de store franske mestere. Hun uttalte senere at det var Auguste Renoir, Paul Cézanne og Camille Corot som gjorde sterkest inntrykk på henne, og noe av Renoirs teknikk og fargeholdning finner vi igjen i enkelte av hennes senere portretter. Etter hjemkomsten til Bergen i 1910 ble L. sammen med Moritz Kaland engasjert som assistent for Gerhard Munthe ved utsmykningen av Håkonshallen. L. debuterte på Høstutstillingen i 1905 med en blyanttegning, samt maleriet Min mor. Det var som portrettkunstner hun skulle gjøre seg mest bemerket. I årenes løp fikk hun mange ærefulle oppdrag, som f.eks. portrettet av kong Haakon 7. til vår ambassade i London. I sine portretter la L. hovedvekten på menneskeskildringen. Hun søkte å gi en nøktern og oppriktig karakteristikk i en vederheftig og vel gjennomarbeidet form. Ved siden av portrettene malte hun landskaper, interiører og stilleben. Hun hadde en dyp forståelse for maleriets vesen, var håndverksmessig dyktig og hadde dessuten en sikker sans for de koloristiske verdier. De tidligste arbeider bærer preg av elevforholdet til Harriet Backer, men snart viste L. sin personlighet og egenart. Også i sin senere produksjon viser hun den samme sans for koloristisk enhet som Harriet Backer ble berømt for. Men fargene er lagt på i større flater og i friere, mer summariske strøk. Komposisjonen er dristigere og mer impulsiv. Dette kan bl.a. ses i Fra det gamle kontor (ca. 1917, Nasjonalgalleriet, Oslo) og Dale kirke, Luster (ca. 1925, privat eie). I løpet av sitt lange liv som utøvende kunstner, forandret og utviklet hun seg stadig. De tidligste arbeidene preges av nitid realisme. Etter hvert ble komposisjon og fargebruk friere. Enkelte bilder fra 30-årene bærer preg av impresjonisme. Imidlertid viser hennes senere arbeider en tilnærmet ekspresjonistisk form. I denne siste fase trer L.s personlighet tydeligere fram også i hennes portretter, idet disse blir et uttrykk for hennes følelsesliv. Fra 1910, bare avbrutt av studieopphold i Paris og Italia, bodde og arbeidet L. i Bergen, der hun deltok aktivt i kunstmiljøet.