Store norske leksikon
maler

Hjørdis Landmark

Faktaboks

Hjørdis Landmark
Født
11. mars 1882, Røldal
Død
21. mai 1961, Bergen

L. begynte sin kunstneriske utdannelse ved Asor Hansens malerskole i Bergen 17 år gammel. I 1902 dro hun til København. Her ble hun elev av Niels Vinding Dorph. Oppholdet i København hadde liten betydning for hennes utvikling som kunstner. Det var først da hun kom til Kristiania i 1903 og ble elev av Harriet Backers malerskole, at hennes talent ble vekket for alvor, og Harriet Backers kyndige veiledning fikk avgjørende betydning for hennes kunstneriske utvikling. L. var også elev av Den kgl. Tegneskole dette første året i Kristiania, og her ble hun i 1906–07 ansatt som lærer i radérklassen. I årene 1909–10 studerte L. i Paris, en by hun gjerne og ofte vendte tilbake til. Under sitt Parisopphold ble hun kjent med arbeidene til de store franske mestere. Hun uttalte senere at det var Auguste Renoir, Paul Cézanne og Camille Corot som gjorde sterkest inntrykk på henne, og noe av Renoirs teknikk og fargeholdning finner vi igjen i enkelte av hennes senere portretter. Etter hjemkomsten til Bergen i 1910 ble L. sammen med Moritz Kaland engasjert som assistent for Gerhard Munthe ved utsmykningen av Håkonshallen. L. debuterte på Høstutstillingen i 1905 med en blyanttegning, samt maleriet Min mor. Det var som portrettkunstner hun skulle gjøre seg mest bemerket. I årenes løp fikk hun mange ærefulle oppdrag, som f.eks. portrettet av kong Haakon 7. til vår ambassade i London. I sine portretter la L. hovedvekten på menneskeskildringen. Hun søkte å gi en nøktern og oppriktig karakteristikk i en vederheftig og vel gjennomarbeidet form. Ved siden av portrettene malte hun landskaper, interiører og stilleben. Hun hadde en dyp forståelse for maleriets vesen, var håndverksmessig dyktig og hadde dessuten en sikker sans for de koloristiske verdier. De tidligste arbeider bærer preg av elevforholdet til Harriet Backer, men snart viste L. sin personlighet og egenart. Også i sin senere produksjon viser hun den samme sans for koloristisk enhet som Harriet Backer ble berømt for. Men fargene er lagt på i større flater og i friere, mer summariske strøk. Komposisjonen er dristigere og mer impulsiv. Dette kan bl.a. ses i Fra det gamle kontor (ca. 1917, Nasjonalgalleriet, Oslo) og Dale kirke, Luster (ca. 1925, privat eie). I løpet av sitt lange liv som utøvende kunstner, forandret og utviklet hun seg stadig. De tidligste arbeidene preges av nitid realisme. Etter hvert ble komposisjon og fargebruk friere. Enkelte bilder fra 30-årene bærer preg av impresjonisme. Imidlertid viser hennes senere arbeider en tilnærmet ekspresjonistisk form. I denne siste fase trer L.s personlighet tydeligere fram også i hennes portretter, idet disse blir et uttrykk for hennes følelsesliv. Fra 1910, bare avbrutt av studieopphold i Paris og Italia, bodde og arbeidet L. i Bergen, der hun deltok aktivt i kunstmiljøet.

Familierelasjoner

Datter av

  • Johan Peter Berg Landmark, overingeniør (1848 - 1926)
  • Monsine Dorothea Døsen (1852 - 1924)

Utdannelse

  • Asor Hansens malerskole, Bergen 1899
  • elev av Niels Vinding Dorph, København 1902
  • Den kgl. Tegneskole, Kristiania 1903
  • Harriet Backers malerskole 1903–04 og 1906–07
  • Académie Colarossi, Paris 1918–19

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Den kgl. Tegneskole, Kristiania stipend 1903
  • Finnes legat 1909–10
  • Statens reisestipend 1922–23
  • Studieopphold i København 1902
  • Paris 1909–10, 1918–19, 1922–24 og 1938-39
  • Italia 1922

Stillinger, medlemskap og verv

  • Lærer Den kgl. Tegneskole, Kristiania radérklasse 1906–07
  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre
  • Medlem Bergen Billedgalleris tilsynsutvalg 1935–55
  • formann Bildende Kunstneres Forening Bergen 1935–41 og 1946–48

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Kjøpmann J.E. Mowinckel, Bergens Handelsfor., Bergen (1930)
  • Dr. Johan Friele, Røde Kors klinikk, Bergen (1930)
  • Konsul Johannes Sundfor, Haugesunds Rederforening, Haugesund (1931)
  • Statsråd F.L. Konow, Bergens Sparebank, Bergen (1936)
  • Statsråd Kristofer Lehmkuhl og Skipsreder Ole F. Odfjell, Norges Rederforbund, Oslo (1937)
  • Theo Heide, Mekaniske Verksteders Landsforening, Oslo (1942)
  • Anders Meyer Johnsen, Norges handelshøyskole, Bergen (1951)
  • Johan Ludwig Mowinckel, Statsrådssalen, Stortinget (1951)
  • Kronprins Olav, Den Polytekniske Forening, Oslo (1952)
  • Statsminister Johan Ludwig Mowinckel, Bergen gamle rådhus, Bystyresalen (1954)
  • Kronprinsesse Märtha, Kongelig Norsk Seilforening, Oslo (1955)
  • Direktør Leif Liby, Norsk kollektiv pensjonskasse A/S, Oslo (1956)
  • Rektor Elise Hambro, U. Pihls skole, Bergen (1960)
  • Statsråd Kristofer Lehmkuhl, Norges handelshøyskole, Bergen
  • Kong Haakon 7., Den norske ambassade, London
  • Prosektor Haaland, Gades institutt, Bergen
  • Direktør N.E. Lenander, Orkla grube, Orkla
  • Godseier Wilhelm Mohr, Det norske Skogselskap, Oslo
  • Christian Michelsen, Chr. Michelsens Institutt, Bergen
  • Skipsreder Georg von Erpecorn og Høyesterettsadvokat Johan Hagelsteen, Norges handelshøyskole, Bergen
  • Johan Ludwig Mowinckel, Universitetsbiblioteket, Bergen
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1905-1909
  • Høstutstillingen, 1912
  • Høstutstillingen, 1917
  • Vestlandsutstillingen, 1922
  • Vestlandsutstillingen, 1928-1929
  • Vestlandsutstillingen, 1937-1939
  • Vestlandsutstillingen, 1947
  • Vestlandsutstillingen, 1951
  • Vestlandsutstillingen, 1960
  • De yngstes udst, Christiania Kunstforening, 1907
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Landsutstilling, Trondheim, 1930
  • Trønder- og vestlandsmalere, Kunstnernes Hus, Oslo, 1930
  • Bergensmalernes utstilling, Bergens Kunstforening, 1932
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Norsk kunst, Bergens Kunstforening, 1935
  • Mitt første billede på Statens Høstutstillingen, Oslo Kunstforening, 1937
  • Norsk kunst idag. Jubileumsutstilling 1838-1938, Bergens Kunstforening, 1938
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Medlemmenes egen utstilling, Bergens Kunstforening, 1941
  • Portrettutstilling, Bergens Kunstforening, 1942
  • 23 bergenskunstnere, Kunstnerforbundet, Oslo, 1947
  • Et utsnitt av bildende kunst i Bergen og fylkene fra 1900–53, Bergens Kunstforening, 1953
  • Portretter og figurbilder, Bergen Billedgalleri, 1956
  • Bergenske portretter gjennom tre hundre år, Bergens Kunstforening, 1960
  • Billedkunsten i Bergen. Status 70. Tilbakeblikk, Bergens Kunstforening, 1970
  • Bildende kunstneres forening i Bergen 1931–71, Bergens Kunstforening, 1971
  • Kvinnen og kunsten, Kunstnernes Hus, Oslo, 1975
  • Bergen Billedgalleri besøker Oslo Kunstforening, Oslo Kunstforening, 1975

Separatutstillinger

  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1917
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1921
  • Bergens Kunstforening, 1922
  • Bergens Kunstforening, 1965

Portretter

  • Tegning utført av Olav Engebrigtsen (1921)
  • Kulltegning utført av Margrethe Koch (1927)
  • Tegning utført av Alexander Schultz (1951) gjengitt i R. Revold: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1953, bd. 2, s. 77
  • Tegning utført av Ragnvald Jørgensen gjengitt i O. Rønning Johannesen: For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års jubileet 1963, Bergen 1963, s. 34

Litteratur

  • Lexow E., Håkonshallen, Bergen, 1929, s. 174
  • Kloster R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register s. 196
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 764
  • Revold R., Gran H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, register s. 94 (ill.)
  • Bonytt, 1952, s. 135–36 (ill.)
  • Revold R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 72–73 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 155, 169 (ill.)
  • Johannesen O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års jubileet 1963, Bergen, 1963, register s. 160 (ill.)
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register s. 394 (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 12, spalte 92
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 101 og 218
  • Hordaland og Bergen, Oslo, 1976, register s. 565, Bygd og by i Norge
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 453
  • Ring B., i Urd, Oslo, 06.06.1914
  • Morgenbladet, 22.03.1917
  • Haug K., i Aftenposten, 23.03.1917
  • Verdens Gang, 25.03.1917
  • Tidens Tegn, 01.10.1921
  • Haug K., i Aftenposten, 03.10.1921
  • Nilssen Jappe, i Dagbladet, 05.10.1921
  • Morgenbladet, 05.10.1921
  • Nationen, 06.10.1921
  • Øverland A., i Verdens Gang, 08.10.1921
  • Johnsen B. Moss, i Morgenposten, 08.10.1921
  • Gauguin Pola, i Tidens Tegn, 10.10.1921
  • Aftenposten, 10.03.1942
  • Morgenbladet, 10.03.1952
  • Gløersen I. A., i Urd, Oslo, 1955, nr. 20
  • Aftenposten, 23.05.1961
  • Morgenbladet, 24.05.1961
  • Bergens Arbeiderblad, 09.11.1965
  • Morgenavisen, 11.11.1965
  • Morgenavisen, 13.11.1965
  • Dagen, 13.11.1965
  • Bergens Tidende, 13.11.1965
  • Bergens Arbeiderblad, 13.11.1965
  • Hovdenakk P., i Arbeiderbladet, 22.11.1965

Fagansvarlig for Norsk kunstnerleksikon

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Nasjonalmuseet