Hilde Mæhlum

M. veksler mellom forskjellige uttrykksformer, men har som sitt utgangspunkt en tradisjonsbundet figurativ forankring. Det er mennesket som opptar henne. Hun konsentrerer seg særlig om hodet, som hun stadig vender tilbake til i en rekke forskjellige tolkninger, hovedsakelig i bronse og betong. Det kan være holdt i et strengt, nærmest klassisk avklaret formspråk som Ungjente (betong, 1975) eller ha et sterkere individualisert uttrykk, som det karakterfulle, følsomt formede Hallstein (bronse, 1980). Andre arbeider som Margret (bronse, 1980) eier en mer ekspressiv, lett stilisert karakter. Felles for de fleste av M.s portretthoder er et innadvendt uttrykk og en avklaret ro. I en serie hoder hvor hun arbeider med det negative volum fins paradoksalt nok et tilsvarende uttrykk av fortetning. Med utgangspunkt i den tradisjonelle støpeform splitter M. figuren opp i to negative skalldeler. Mens skulptur normalt oppleves utenfra og innover, lar hun tilskueren oppfatte disse arbeidene den motsatte vei. I verk som To former (bronse, 1975–80, Nasjonalgalleriet, Oslo) spiller spenningsfeltet mellom de to atskilte formene aktivt med i det kunstneriske uttrykk. Samtidig innbyr M. til en tankemessig sammenføyning av delene. Videre utnytter hun det optiske fenomen at en negativ form, sett på avstand, kan oppfattes som positiv. Resultatet kan bli av betagende skjønnhetsvirkning som i kvinnehodet To negative former (gips, 1980, Oslo kommunes kunstsamlinger). I en serie nyere arbeider har M. eksperimentert med en ytterligere grad av abstrahering. De består av sterkt forenklede masker av bronsebånd, formet som et gitter eller bare som noen få vertikale striper som antyder et hodes volum. En gruppe for seg danner masker formet i garn eller i tynne, lett transparente tekstiler. I Mosvannsparken i Stavanger står M.s skulptur Årvåken (bronse, 1981). På en stein i det åpne, vide landskapet sitter en pike med fugl på hodet. Strengt søyleaktig oppbygd og med fine, små forskyvninger får den en nesten monumental virkning. Denne skulpturen eier den kombinasjon av følsomhet og strenghet som er karakteristisk for det meste av M.s produksjon.