G.s maleri er robust. Hennes strøk har Revoldskolens nøkterne og kantete preg. Hennes ærlige og harmoniske fargeholdning med frodige, varme toner fremheves av kritikerne; likedan hennes dype innforlivelse med naturen, parret med konstruktiv vilje. Det er forståelig at G., ved siden av sine lærere, setter Lie-Jørgensens dekorative maleri høyt. G. har vesentlig utført landskaper fra Vestlandet og Lofoten, Telemark og Bærum og fra Middelhavslandene. Fra Sørkedalen (1952) er et godt eksempel på G.s store konstruktive landskaper bygd over Georg Jacobsens kunstteori. Fargene er brutt med grått og brunt og de er rike på valør og varme. I vinterbildene blir snøens og bjerkestammenes lyseblå og lysegule sjatteringer og de rustrøde grenene satt opp mot himmelens kjølige turkisgrønne. Med årene har G.s palett blitt lysere, og i den senere tid har akvarell-maleriet stadig spilt en større rolle med det uformelle og ledige som teknikken fører med seg. G. har også arbeidet med grafikk.