R. var bosatt i Hareid hele sitt liv, bortsett fra de perioder han var under utdanning og på studiereiser. Faren var både lærer, maler, komponist og dikter. Også R. var utøvende musiker og opptatt av litteratur og teater. Hans tidligste bilder preges av en noe hård linjeføring og duse, matte farger. Motivene var landskaper, portretter og interiører. Etterhvert tok han i bruk sterke, friske fargetoner, og i sitt bilde Mølletunet, Geiranger (1942) benyttet han også korte, markerte penselstrøk. Med stadig sikrere herredømme over sine kunstneriske virkemidler malte R. falleferdige grå hus på grønne setervoller, gjerne under en truende fjellkam. Tidlig i 50-årene, på en reise til Italia, med korte opphold i Sveits og det alpine Østerrike, utførte han en rekke mindre arbeider. Det var arkitekturen og fjell-landskapet som opptok ham, bl.a. i en rekke stemningsmettede pastellstudier. R. var opptatt av nye retninger innen malerkunsten og klarte å frigjøre seg fra den rent naturalistiske formoppfatningen slik at fargen kom til sin rett som det egentlige billedskapende element. Han arbeidet med bildets oppbygning, med linjer og form. Som i naturbildene benyttet han sterke, rene, vel avveide farger.
Det var som portrettmaler R. nådde lengst som kunstner, bl.a. i en rekke inntrengende karakteriserte skildringer av sambygdinger. Hans lærer, Chr. Krohg, uttalte at R. eide den særegne evnen til å oppfatte hodet skulpturalt, som en hel sluttet form. I 1917 skrev Jappe Nilssen i Dagbladet "...i portrettene kommer hans utvilsomme evne frem. Man aner en fortettet energi bakom og der er både holdning og stil over dem". I sitt selvportrett fra 1916/17 utnyttet han bevisst virkningen av korte og lengre penselstrøk og fikk ved hjelp av dette og fargen fram en markant stoffvirkning i hud og hår. Når man synes å se påvirkning fra hans lærer André Lhote, kan dette skyldes at han rettet på bildet i 1927. De maleriske effekter er mindre fremtredende hos R., men hans tegneferdigheter kommer klart fram.