Liv og virksomhet

M.-K. var fra 1910 ansatt som assistent ca. 1/2 år ved arkitektkontoret for Kristiania østbanestasjons utvidelse, ca. 1/2 år hos arkitekt Kristen Rivertz samme sted og ca. 1/2 år hos arkitekt Andreas H. Bjercke i Kristiania. Han var assistent hos arkitektene Rudolf Emil Jacobsen og August Nielsen i Kristiania 1912–14 og arbeidet der bl.a. med planer og detaljer for Jubileumsutstillingen i 1914. Han var midlertidig ansatt ved NSB arkitektkontor 1914–16 og hos arkitekt Arnstein Arneberg i Kristiania i en periode fra høsten 1916. M.-K. opprettet egen praksis i Kristiania i 1921, fra 1922 i kompaniskap med Gudolf Blakstad under navnet Arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Han var lærer ved Arkitektakademiet i Oslo 1923–26.

M.-K. markerte seg allerede fra 1911 med innkjøp og premier i arkitektkonkurranser. Han tilhørte fra 1920 den yngre generasjonen arkitekter som på linje med unge kolleger i Sverige og Danmark var forkjempere for klassisismen i motsetning til den eldre generasjons romantiske retning, og han gav klart uttrykk for dette i flere innlegg i Byggekunst. Sammen med kompanjongen G. Blakstad var han blant Norges fremste arkitekter i 20- og 30-årene. Dessuten var han en fremragende møbeltegner. Møblene fra begynnelsen av 20-årene viser ofte sterkt forenklede, spinkle og elegante former med rot i klassisismen. En ørelappstol fra samme tid er med sine tyngre og særpregete former tydelig påvirket av art deco. Hans stålrørstoler fra 30-årene er med sin enkle form og store komfort blant de beste resultater av funksjonalismens ideer i norsk møbeldesign.

Familierelasjoner

Sønn av

  • William Marius Munthe-Kaas, direktør (1856 - 1926)
  • Hermine Cathrine Blichfeldt (1863 - 1937)

Gift med

  • 1922-1939 med Ellen Juel (1898 - 1939)

Utdannelse

Eksamen Kristiania tekniske skoles bygningsavdeling 1910; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania under Herman M. Schirmer to semestre og deltagelse i oppmålingstur til Dovre 1912; Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm, eksamen 1919.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Henrichsens legat 1917 og -21; Egers legat 1931; Kortere studiereiser Sverige og Danmark 1915 og -16; studiereise England, Frankrike, Tyskland og Italia 1921; en rekke land i Europa 1932.

Stillinger, medlemskap og verv

En rekke tillitsverv i Oslo Arkitektforening og Norske Arkitekters Landsforbund, bl.a. redaktør av Byggekunst 1923–24, styremedlem Norske Arkitekters Landsforbund 1937–41 og 1945–46; Styremedlem og sensor Arkitekthøyskolen i Oslo; sekretær Foreningen Brukskunst, medlem rådet; medlem Aker bygningsråd; Honorary Corresponding Member, Royal Institute of British Architects, London; jurymedlem ved en rekke større arkitektkonkurranser.

Priser, premier og utmerkelser

R1 St. Olavs Orden 1965; se G. Blakstad.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Representert i Kunstindustrimuseet i Oslo

Utførte arbeider

  • Ominnredning av laugsalen, Oslo Håndverks- og Industriforening, Rosenkrantz gt. 7 sammen med Alf Rolfsen (1927) etter konkurranse 1924
  • Prosjekter: Innkjøp A/S Freias Egne Hjem konkurranse (1911)
  • 3. premie jernbanestasjoner på Åmli-Tveitsundbanen (1912)
  • Innkjøp Dovrebanens stasjoner (1912)
  • Egne Hjem i Odda (ca. 1913)
  • Premie Haugesund Sparebank (ca. 1913)
  • Innkjøp middelstandsbolig, Stavanger (1916)
  • 1. og to 2. premier Syversætres gravmonumentkonkurranse (1916)
  • Innkjøp Avaldsnes kirkes restaurering (1920)
  • Innkjøp Torggata bad, Oslo (1920) sammen med Jens Dunker
  • Regulering av Jernbanetorget i Oslo (1920)
  • Se G. Blakstad

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Nye hjem utstilling, Ullevål Hageby, Kristiania, 1920
  • Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstilling, Kristiania, 1920
  • Kristiania Haandverks- og Industriforenings lotteriutstilling, Kristiania, 1922-1923
  • Foreningen Brukskunsts ovnutstilling, Kristiania, 1922

Portretter

  • Malt familieportrett utført av Alf Rolfsen (1925)

Eget forfatterskap

  • Linstows forslag til kongebolig i Christiania, Byggekunst, 1922, s. 1–9
  • Opptegnelser fra en studiereise gjennom 10 land, Byggekunst, 1933, s. 87–96, 107–17
  • en rekke mindre artikler om faglige emner i Byggekunst
  • Se Blakstad, G.

Litteratur

  • Foreningen Brukskunst, årbok, 1920, s. 19–24 (ill.), 26–28 (ill.), 37 (ill.), 43, 53, 82, 88–90, 92
  • Foreningen Brukskunst, årbok, 1921, s. 3–9 (ill.), 97
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bind 2, register s. 677 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1973
  • Vem är Vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 801
  • St. Hallvard, Oslo, 1956, s. 95, registerbind
  • Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Årbok, registerbind, Sarpsborg, 1963, s. 352
  • Pedersen, B. S., i Akersgaten, Oslo, 1967, register s. 282
  • Kunst og Kultur, register 1910–67, Oslo, 1971, s. 229
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bind 8, s. 397
  • Nordisk funktionalism, Stockholm, 1980, s. 16, 104–05 (ill. møbler)
  • Brochmann, O., Bygget i Norge, Oslo, 1981, bind 2, register s. 308
  • Arkitektnytt, 1977, s. 90–91
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 151–52 (ill.), 208–10 (ill.), 214–15 (ill.)
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 4–8, 22–25 (ill.), 77–78 (ill.), 148, bilag Offentlige arkitektkonkurranser s. 15–30 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, s. 136–39 (ill. møbler), 177–78 (ill.), 192–94 (ill.)
  • Byggekunst, 1923, s. 122–24 (ill. møbler), 175__-;78
  • Byggekunst, 1924, s. 69, 80, 81__-;87
  • Byggekunst, 1927, s. 147–53 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 58 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, tillegg s. 2
  • Byggekunst, 1934, s. 8–9 (ill. møbler)
  • Byggekunst, 1941, s. 63, 66 (ill. møbler)
  • Byggekunst, 1956, s. 128 (ill. møbler)
  • Se Blakstad, G.

Arkivalia

  • Glambek, I., Funksjonalismens gjennombrudd i Norge, Universitetet i Oslo, 1970, s. 22, 25, 30, 102, 114–22, magistergradsavhandling
  • Gaustad, R., Foreningen Brukskunst 1918–1930, Universitetet i Oslo, 1973, s. 57, 76, magistergradsavhandling
  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, arkivalia