Faktaboks

Henrik d.e Nissen
Nissen, Johannes Henrik d.e.
Født
21. april 1848, Christiania
Død
4. juni 1915, Kristiania

Under oppholdet i Berlin var N. arkitektassistent ved siden av studiene, og etter tilbakekomsten til Christiania var han 1874–75 assistent hos Paul Due et halvt år før han etablerte egen praksis samme sted. I perioden 1878–82 var N. i kompaniskap med Holm Hansen Munthe, og 1886–96 hadde han et nært samarbeid med Henning Astrup, selv om N. formelt var firmaets eneinnehaver. N. var bygningssjef i Ålesund 1904–06 i den viktige gjenoppbyggingsperioden etter bybrannen, og hadde også noe arkitektpraksis der samtidig. Han var overlærer i bygningsklassen ved Den kgl. Tegneskole, Kristiania 1885–99. Ved sin utdannelse ved Bauakademie i Berlin fikk N. del i den tyske klassisistiske tradisjon utviklet under Schinkel tidlig på 1800-tallet. Han fikk en rekke større oppdrag der han utviklet sine evner til monumentale løsninger med sterk plastisitet i bygningskropp og detaljer. Mot slutten av 1800-tallet fikk han dessuten en rekke byggherrer som hadde økonomisk evne til å utstyre sine bygg med de beste materialer. N. hadde en meget stor produksjon av bygninger av alle funksjonstyper, og kvaliteten er gjennomgående meget høy. En lang rekke arkitekter har begynt sin karriere som assistent ved hans kontor. N. hentet for det meste sine forbilder fra europeisk renessanse- og barokkarkitektur, selv om han også tegnet mer nasjonalt pregede trebygninger. Blant hans første bygg er Villa Parafino, Parkvn. 45, Oslo (ca. 1876). Fasadene er oppført i pusset tegl og inspirert av italiensk høyrenessansearkitektur. Schiøllgården, Prinsens gt. 26, Oslo (1878–81), er et tidlig eksempel på den polykrome renessansevariant som ble populær mot slutten av århundret, veggflater er i upusset tegl med detaljer i sandsteinsfarget puss. I Frimurerlogen Nedre Vollgt. 19, Oslo (1887–94), er renessansepreget erstattet av en mer barokkpreget form, med sterk plastisitet i risalitter og vindusomramninger. Selskapsfløyen på hjørnet av Nedre Vollgt. og Stortingsgt. har barokkens system av over- og underordnede elementer, påsatte tempelfronter med kolossalsøyler og -pilastre og forkroppede gesimser. Bemerkelsesverdig er også den effektfulle materialbruken: Sokkelen er utført i syenitt fra Bolærne; hovedetasjens vegger forblendet i rødgul og mørkebrun tegl i mønster; vindusomramninger, brystninger, søyler og pilastre i grå Iddefjordsgranitt. Innvendige vegger er for en stor del kledd i Fauskemarmor i forskjellige farger. Interiørene i de seks losjesalene er en kavalkade over arkitekturhistorien fra Egypt til renessansen. Frimurerlosjen var trolig Norges mest påkostede bygning. Kristiansand Sparebank og Medicinske Selskabs tidligere bygning i Oslo (begge 1892–93) er inspirerte av nordisk renessansearkitektur fra Christian 4s tid. Fasadene er oppført i upusset tegl med detaljer dels i puss, dels i huggenstein. Også i Kristiania Sparebank Øvre Slottsgt. 3 (1896–1901) fikk N. anledning til å benytte stein i fasadene. Her er hele bygget kledd i granitt, kleberstein og hvit marmor. Detaljene er en personlig og fri blanding av historiske arkitekturformer med hovedinspirasjon fra romanske bygg og florentinsk renessanse. N. tegnet også en lang rekke kirker. Blant de beste erMolde kirke (1884–87, brent 1940) i panelt tømmer. Bygningskroppen var oppdelt og variert utformet med to markante tverrskip og høyt tårn. Detaljene hadde delvis sveitserstils-, delvis gotikkpreg. N. var meget aktiv i arkitektenes organisasjoner og ble valgt til en rekke komiteer i det nystartede arbeidet for arkitektstandens utvikling og rettigheter.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Karen Magdalena Aas
  • Ole Hartvig Nissen, rektor (1815 - 1974)

Gift med

  • Berlin, 1875-1929 med Hedwig Marie Pauline Bauer (1853 - 1929)

Utdannelse

  • Examen artium 1866
  • 2. eksamen Universitetet i Christiania 1867
  • Wilhelm von Hannos tegneskole, Christiania 1867–69, samtidig Den kgl. Tegneskole
  • Bauakademie, Berlin 1869–70 og 1871–74, avbrutt av den fransk-tyske krig 1870–71, da N. igjen var elev ved von Hannos tegneskole og samtidig hospitant i bygningsfag og kjemi ved den militære høyskole, Christiania

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem Den norske Ingeniør- og Arkitektforening fra 1881, formann 1890 og 1895–96
  • formann Kunstnerforeningen i Kristiania 1879–81
  • jurymedlem Høstutstillingen 1889 og -91
  • medlem redaksjonen i Norsk Teknisk Tidsskrift og Teknisk Ukeblad 1891–93
  • styremedlem Houens legat fra 1894
  • medlem Kristiania formannskap 1897–98 og representantskap 1898–1901
  • Norske Arkitekters Landsforbunds første formann 1911–15
  • jurymedlem en lang rekke viktige arkitektkonkurranser m.m

Priser, premier og utmerkelser

  • R. St. Olavs Orden 1884

Utførte arbeider

  • Omfanget av samarbeidet med Holm Hansen Munthe og Henning Astrup er ukjent. De oppføres her som medarkitekter når dette er nevnt i litteratur
  • Trolig har de også medvirket vesentlig ved en rekke andre av N.s bygg.
  • Kirker: Bygdøy, Oslo (1876, brent 1958)
  • Riska, Hetland (1877)
  • Berg, Brunlanes (1877–78)
  • Furuset i Ullensaker (1877–79)
  • Arneberg, Hof (1878)
  • Berkåk, Rennebu (1878)
  • Fjørtoft, Haram (1878)
  • Nesset (1878)
  • Søndeled ytre (1879)
  • Tananger, Sola (1879)
  • Indre Fræna (1880)
  • Hjørundfjord (1880)
  • Hyllestad, Sogn (1880)
  • Skjønne, Nore (1880)
  • Vestre Spone, Modum (1880)
  • Vingelen, Tolga (1880)
  • Fresvik, Leikanger (1881)
  • Arnadal, Stokke (1882)
  • Atneosen, Storelvdal (1882)
  • Folldal, Alvdal (1882)
  • Nord-Frøya (1882)
  • Sør-Frøya (1882)
  • Gol (1882)
  • Hemsedal, Gol (1882)
  • Molde (1884–87, brent 1940)
  • Vestby (1885) sammen med Holm Munthe
  • Vestbygd, Lødingen (1885)
  • Sandstad, Hitra (1888)
  • Høvik, Bærum (1898)
  • Borgestad, Gjerpen (1907)
  • Laget, Holt (1909)
  • Bæivasgiedde, Karasjok (1915)
  • Restaurant-, klubb- og forsamlingslokaler: Frimurerlogen, Nedre Vollgt. 19, Oslo (1887–94, første skisser 1878) etter 1. premie engere konkurranse sammen med H. Astrup
  • Speilsalen, Grand hotel, Oslo (1886, brent) sammen med H. Astrup
  • Drammens Handelsstands Forening, Gamle Kirkeplass, Drammen (1886)
  • Forsamlingshus IOGT, Møllergt. 38, Oslo (1887)
  • Calmeyergatens Misjonshus, Calmeyergt. 1, Oslo (1891, revet) sammen med H. Astrup
  • Det Norske Medicinske Selskab, Kristian IVs gt. 9, Oslo (1892–93)
  • Skoler: Handelsgymnasiet, Munchs gt. 4, Oslo (1883–85) sammen med Holm Munthe
  • Hønefoss middelskole (1885–86)
  • Grünerløkka skole, Toftes gt. 44, Oslo (1893–95)
  • Nissens pikeskole, Niels Juels gt. 56, Oslo (1898 og 1905)
  • Frogner skole, Sørum (1913–14)
  • Vesterskaun skole, Sørum (1915–16)
  • Leie- og forretningsgårder: I Oslo når ikke annet er nevnt. Skippergt. 6 (1876)
  • Wrightgården, Storgt., Porsgrunn (ca. 1878–80)
  • Schiøllgården, Prinsens gt. 26 (1878–81) og påbygning (1898)
  • Kirkegt. 1 (1884)
  • Robsahmgården, Karl Johans gt. 19 (1886)
  • Karl Johans gt. 15 (1887, brent 1959)
  • Pløens gt. 4 (1889)
  • For apoteker Hvoslef i Rosenkrantz gt. (ca. 1892) sammen med Henning Astrup
  • Ombygging Karl Johansgt. 20 (ca. 1892)
  • Frölich-passasjen, Kirkegt. 34/Dronningens gt. 23 (1893)
  • Kongens gt. 2 (1894) sammen med Henning Astrup
  • Brage og Sigyn-gården, Kongens gt. 20 (1893–94)
  • Prinsens gt. 22 (1894–95)
  • Norsenggården, Parkgt. 12, Hamar (1896)
  • Tilbygg Steen & Strøm, Nedre Slottsgt. 6 (1897, brent 1929)
  • Karl Johans gt. 2 (1898–99)
  • Skippergt. 29 (1900)
  • Boligkomplekser Åkebergvn. 50 (1902) og Dannevigsvn. 7 (1902) for Kristiania kommune
  • Tilbygning Rådhusgt. 4 mot Skippergt. (1904)
  • Villaer o.l.: Villa Parafino, Parkvn. 45, Oslo (ca. 1876–77, delvis ombygd 1898, nå Statens representasjonsbolig)
  • Breidablikk for skipsreder Lars Berentsen, Stavanger (1880–82)
  • Eckersbergs gt. 4, Oslo (1896)
  • Drammensvn. 98, Oslo (1896) og 82 C (1899)
  • Flere i Anton Schjøths gt., Oslo (ca. 1904)
  • Fredrik Stangs gt. 6, Oslo
  • Drengestue Børstad i Vang. Banker: Kristiansand Sparebank med post- og telegraflokaler (1892–93)
  • Kristiania Sparebank, Øvre Slottsgt. 3, Oslo (1896–1901) etter 1. premie i engere konkurranse
  • Tromsø Sparebank (1909–12 og 1913–15)
  • Hypotekbanken, Nedre Vollgt. 11, Oslo (1915)
  • Bad: Kristiania Bad, Ringsgangen 3, Oslo (1881–83, revet)
  • Larvik Bad (ca. 1882)
  • Tjøme Bad (1898)
  • Prosjekter: Utkast Ruseløkkbakkens bebyggelse (Victoria Terrasse), Oslo (ca. 1883–84)
  • Konkurranseprosjekter: 2. premie rådhus på Hammersborg, Oslo (1877)
  • Til- og nybygg for Norges Bank, Trondheim (1894)
  • Én av fire like premier justisbygning i Oslo (1895–96) sammen med Henning Astrup
  • 2. premie turnhall, Oslo (1896)
  • 3. premie Norges Tekniske Høyskole, Trondheim (1902)
  • 3. premie sorenskrivergård Eiker, Modum og Sigdal (1902)
  • Innkjøp fødselsstiftelse i Oslo (1908)
  • 2. premie klinikk og søsterhjem for Røde Kors, Fredrik Stangs gt. Oslo (1914) sammen med Henrik N. d.y.

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1892
  • Høstutstillingen, 1898
  • Vårutstilling, Christiania Kunstforening, 1887

Eget forfatterskap

  • Om bygningshåndværket, Teknisk Ukeblad, 1883, s. 117–18
  • Bygningskunsten og økonomien, Arkitektur og dekorativ Kunst, 1909, s. 198–202

Litteratur

  • Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings Organ, 1881, s. 9–10
  • Norsk Teknisk Tidsskrift, 1884, s. 161–64 (ill.) pl. `X`I`I-`X`I`I`I
  • Norsk Teknisk Tidsskrift, 1895, s. 154–56 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1884, s. 153–55
  • Teknisk Ukeblad, 1885, s. 192, 207, 263
  • Teknisk Ukeblad, 1886, s. 58, 177
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 44, 60, 82
  • Teknisk Ukeblad, 1888, s. 96
  • Teknisk Ukeblad, 1889, s. 181__-;83
  • Teknisk Ukeblad, 1890, s. 12, 62, 82
  • Teknisk Ukeblad, 1893, s. 23, 26–27 (ill.), 212__-;14
  • Teknisk Ukeblad, 1894, s. 297
  • Teknisk Ukeblad, 1895, s. 29, 214
  • Teknisk Ukeblad, 1896, s. 282 (ill,), 411, 413
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 34–36, 57, 238
  • Teknisk Ukeblad, 1898, s. 313__-;14
  • Teknisk Ukeblad, 1899, s. 419, 422–24, 452 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 482–83, 487–88 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1902, s. 166, 274–75, 440, 470 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 393–94, 429__-;32
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 28__-;32
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 308 arkitektavdelingen s. 40
  • Trondhjems tekniske Læreanstalt 1870–1895, Trondheim, 1895, s. 121
  • Folkebladet, (Kristiania, 1898, s. 194
  • Folkebladet, (Kristiania, 1903, s. 97–100 (ill.)
  • Lund, C., Porsgrund 1807–1907, s. 148
  • Berg, L., Brunlanes, (Kristiania, 1911, s. 115
  • Kunst og Kultur, 1911-1912, s. 28 (ill.), 39
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1912, s. 192
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1915, s. 8–12 (ill.), 14–17, 129–31
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1924, bd. 17, s. 979
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 273
  • Ullensaker, Oslo, 1927, bd. 1, s. 153–54 (ill.)
  • Lexow, E., Haakonshallen, Bergen, 1929, s. 137
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bd. 25, s. 485
  • Byggekunst, 1937, s. 58 (ill.)
  • Byggekunst, 1955, s. 216–18 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 104
  • St. Hallvard, 1941, s. 168–71
  • Lillevold, E. (Red.), Hamars historie, Hamar, 1948, s. 583
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1949, bd. 10, s. 161–62
  • Kirkebøe, M. C., Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 80 (ill.)
  • Storgårder i Norge, Oslo, 1962, bd. 1, s. 58–59 (ill.)
  • Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Tromsø, 1962, bd. 2, register (ill.)
  • Seve, N. De, Molde bys historie, Molde, 1963, s. 329–33 (ill.)
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 60, 77, 81, 94, 96, 110, 124, 159, 162, 169, 173, 194, 198, 202, 229, 231, 237, 239, 263
  • Pedersen, B. S., i Akersgaten, Oslo, 1967, register (ill.)
  • Ropeid, A., Hønefoss, Oslo, 1968, bd. 3, s. 51, 58 (ill.), 263
  • Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 243–45, 263
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register
  • Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, s. 857
  • Sørum herred, Sørum, 1972, bd. 1, s. 214–15 (ill.)
  • Bevaringsplan for Kristiania. Bygningsregistrering, Oslo, 1974, s. 10, 14, 17, 19, 23, 24, 28
  • Rogaland, Bygd og by i Norge, Oslo, 1979, register
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 8, s. 589
  • Tschudi Madsen, S., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 26, 28–29, 33, 43, 53–54, 66, 93 (ill.)
  • Tvinnereim, H. S., Arkitektur i Ålesund 1904–07, Ålesund, 1981, Aalesunds Museum skrifter nr. 13
  • Gunnarsjaa, A., Engh, P. H., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232

Arkivalia

  • Indahl, T., Victoria Terrasse. Et borgerlig leiegårdsanlegg i Kristiania, Universitetet i Oslo, 1980, register s. 223, magistergradsavhandling
  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren