Liv og virksomhet

T.-M. var kontorist i Bergen i seks år før arkitektutdannelsen i Hannover og Zürich. Vinteren 1860/61 var han lærer ved Bergens Tegneskole, og deretter 1861-64 assistent hos Stadskonduktøren i Christiania Fra 1864 hadde han egen arkitektpraksis samme sted I perioden 1863-66 var T.- M. lærer i bygningsklassen og i håndverksklassen ved Den kgl. Tegneskole. Fra 1861 hadde han dessuten tallrike oppdrag med oppmålinger av gamle bygninger for Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.

T.-M. fikk en grundig utdannelse med to av Europas mest kjente arkitekturteoretikere som lærere, og han ble en av Norges fremste arkitekter i 2. halvdel av 1800-tallet. Hans bygninger er for det meste preget av Hannoverskolen som kjennetegnes av dekomponering av bygningskroppen, karakterisering av de enkelte bygningsdelene og forkjærlighet for middelalderinspirerte detaljer. Som Kirkedepartementets konsulent gjennom mange år fikk han i oppdrag å tegne mange skoler, kirker og andre offentlige bygninger. Skolene er for det meste oppført i pusset tegl, og er karakteristiske med fasader oppdelt av lisener med forsenkede veggfelt mellom. Profilering og detaljer er gjerne inspirert av middelalderarkitektur. Flere av T.-M.s kirker er blant de viktigste i norsk arkitektur på slutten av 1800-tallet. De preges av god proporsjonering og rikdom i detaljene. De store teglkirkene, som Kristiansand domkirke (1880-85), er inspirert av gotisk arkitektur, spesielt tysk, mens trekirkene, som Grimstad (1877-81) og Lillesand (1889), er blant tidens beste eksempler på kombinasjon av sveitserstil og nygotikk. Kirkelandet, Kristiansund (1875-78, brent 1940) var bygd i tre, og hadde en spesielt interessant komposisjon av bygningsdeler med sine karakteristiske trappehus på sidene av koret.

I trehusproduksjonen var T.-M. en foregangsmann, og den første norske arkitekt som sendte prefabrikerte trehus til England og Frankrike. Bispegården i Oslo er oppført 1881-84 på restene av det middelalderske Olavsklosteret i Gamlebyen. Huset er bygd i pusset tegl i U-form, har et karakteristisk gotikk-inspirert tårn over inngangen og ellers detaljer i samme stil. Bygningen er et interessant eksempel på historismens syn på supplering av et middelaldersk anlegg, men har samtidig klare likhetstrekk med tidens tyskpåvirkede, romantiske arkitektur, inspirert av middelalderske borger. Blant hans senere arbeider er Metodistkirke og leiegård, St. Olavs gt. 23, Oslo (1898), et interessant anlegg. På en stor, spiss hjørnetomt i et ordinært, tettbygd kvartal gir fasadene tydelig uttrykk for funksjonene til de enkelte delene av anlegget, dominert av en spiss tårnhjelm på hjørnet. Fasadene er i upusset, delvis glassert tegl i gult og brunt.

T.-M.s største arbeid er leiegårdsanlegget Victoria Terrasse med Ruseløkkbasarene, Oslo (planlagt fra 1874, oppført 1881-90). Ruseløkkbasarene var nedre del av et terrassert anlegg, oppført i delvis én, delvis to etasjer med gate over. Fasadene var i upusset tegl med store buer foran åpne korridorer med inngang til salgsboder. Over basarene ble det enorme leiegårdsanlegget Victoria Terrasse oppført, i pusset tegl med leiligheter i fire til fem etasjers leiegårder fordelt på tre kvartaler. Total boligflate var ca. 25t000 m2. For å skape linjer i og samle den 180 m lange frontfasaden er det lagt på et overordnet fasadesystem med kolossalpilastre spent mellom kraftige gesimser. Fasadene krones av et velkomponert system av store kupler og tårnhjelmer. Den store midtkuppelen på midtkvartalet flankeres av tårnhjelmer. På sidehjørnerisalitter nærmest midtkvartalet gjentas kuppelmotivet. Hovedfasaden avsluttes i nord med en rikt detaljert tårnhjelm kronet av en østen-inspirert pagode; i sørenden er en egen, rikt detaljert og symmetrisk komposisjon kronet av en kuppel flankert av høye, tynne tårnhjelmer. Anlegget er blant hovedverkene i norsk monumentalarkitektur, og utvilsomt det mest storslagne og påkostede boliganlegg. I dag huser komplekset departementskontorer.

T.-M. har skrevet et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter om arkitektur, fortidsminnevern og en rekke andre emner. Han var blant de ledende i organiseringen av arkitektene på 1800-tallet. Hans mangeårige arbeid med oppmåling av gamle bygninger gav ham grundige kunnskaper om vår bygningsarv. Som direksjonsmedlem i Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring gjennom mange år og medlem av de viktige restaureringskommisjonene var han også blant de ledende personene i norsk fortidsminnevern på 1800-tallet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Henriette Christiane Thrap (1812 - 1883)
  • Johan Jakob Busch Meyer, skipsmegler (1801 - 1880)

Gift med

  • Bergen, 1863 med Nielsine Cecilie von Tangen (1835 - 1922)

Utdannelse

Andersonske Handelsinstitutt, Bergen; Polytechnikum, Hannover, arkitektur og ingeniørfag under C. W. Hase 1855-59; Polytechnikum, Zürich under Gottfried Semper ett år 1859-60.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereise i England 1870-71; Italia 1873; Frankrike 1878.

Stillinger, medlemskap og verv

Medstifter Den Norske Haandværks- og Industriforening (1871); styremedlem Kunstindustrimuseet i Oslo; medstifter Den norske Ingeniør og Arkitektforening (1874); direksjonsmedlem Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring (1874-99); styremedlem Den Kvindelige Industriskole; medlem bedømmelseskommisjoner for planer for Nidaros domkirke (1882, 1895); medlem bedømmelseskommisjon for Peter Blix' planer til restaurering av Akershus slott (1897).

Priser, premier og utmerkelser

Ridder av den franske æreslegion.

Utførte arbeider

  • Den Nordenfjeldske Kreditbank, Trondheim (1874-76, revet)
  • Joh. H. Andresens tobakksfabrikk, Møllergt. 17, Oslo (1875, revet)
  • Ruseløkkbasarene, Ruseløkkvn. 1, Oslo (planlagt fra 1874, oppført 1881-83, revet 1960-årene)
  • Diakonissehuset ("Moderhuset"), Lovisenberg, Oslo (1886-87)
  • Aldershjem, Lovisenberg, Oslo (1894)
  • Kirker: Kirkelandet, Kristiansund (1875-78, brent 1940)
  • Onsøy (1877)
  • Grimstad (1877-81)
  • Lillehammer (1878-82)
  • Ombygging, Elverum (1878-79, rerestaurert 1937)
  • Oslo (Gamlebyen) (1880, rerestaurert 1934-39)
  • Kristiansand domkirke (1880-85)
  • Skoger (1885)
  • Ombygging, Glemmen i Fredrikstad (1870, utført 1887)
  • Lillesand (1889)
  • Skoler: Aars og Voss, St. Olavs gt. 33, Oslo (1865, revet)
  • Fredrikstad høiere almenskole (Cicignon videregående skole) (1865-68)
  • Kristiansand almueskole (1868-71)
  • Ruseløkken skole, Oslo (1869-71)
  • Kongsberg høiere almenskole (1870)
  • Kristiansund høiere almenskole (1870, brent 1940)
  • Vaterland skole, Oslo (1871-73, revet)
  • St. Croix skole, Fredrikstad (1872-75)
  • Seiersten folkeskole, Fredrikstad (1872-75)
  • Kragerø kommunale middelskole (1874-78)
  • Hamar katedralskole (1875-80)
  • Kristiansand katedralskole (1877)
  • Skien latinskole (1878-83)
  • Den Kvindelige Industriskole, Cort Adelers gt. 33, Kristiania (1883)
  • Fredrikshald latinskole
  • Porsgrund middelskole
  • Leiegårder i Oslo: Akersgt. 1 (1862, revet 1975)
  • Munkedamsvn. 86 (1866)
  • Victoria Terrasse (Victoria terrasse 1–13, Kronprinsens gt. 2–4 og 12, planlagt fra 1874, oppført 1884-90)
  • Oscars gt. 32 (1885), 35 (1875-76), 37 (1875-80) og 39 (1875-85)
  • Villaer o.l.: for fru Kiær, Kalfarbakken, Bergen (1868)
  • Bispegården, Oslo (1881-84)
  • Ombygging, Storøen i Hole (1899)
  • Egen villa, Wergelandsvn., Oslo
  • For rittmester Melhuus, Drammen
  • For grosserer Anker, Halden
  • For verkseier Dahl, Oslo
  • For fullmektig Heuch, Oslo
  • Ferdighus, England (eksportert fra Kristiania)
  • Forsamlingslokaler o.l., Oslo: Misjonshus, Akersgt. 72 (revet)
  • Lokale for Adventistene ("Kurbadet"), Akersgt. 74 (1885)
  • Metodistkirke og leiegård, St. Olavs gt. 23 (1898)
  • Hoteller o.l.: Hankø Bad og Kystsanatorium (1877-83) med tilknyttede villaer og badehus i variert utforming (1880-90-årene)
  • Grand Hotell, Molde (1884-86)
  • Haukelisæter hotell
  • Utstillingsbygninger: for Norge, Verdensutst. i Wien (1873)
  • For Norge, Verdensutst. i Philadelphia (1875)
  • For Sverige og Norge, Verdensutst. i Paris (1878)
  • Fengsler: Distriktsfengsel, Hønefoss (1862)
  • Distriktsfengsel, Kongsberg
  • Distriktsfengsel, Nes
  • Kunstindustri: skrivestell i sølv og emalje, bryllupsgave til kronprins Gustav og kronprinsesse Victoria (1882)
  • Diverse tegninger til sølvarbeider for Tostrup, Oslo (1870-82)
  • Prosjekter: Konkurranseprosjekt, Grønland kirke, Oslo (1865)
  • Teknisk skole, Oslo (1887)
  • Høyesterettsbygning, Oslo (1887)
  • Restaurering, Tanum kirke, Bærum (1899)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Verdensutst. i Paris, 1878

Eget forfatterskap

  • Se Halvorsens forfatterlexikon, 1901, bd. 5, s. 758

Litteratur

  • PT, 1863, s. 32
  • PT, 1867, s. 2, 161
  • PT, 1869, s. 3
  • PT, 1873, s. 74
  • Teknisk Tidskrift, 1877, pl. 21, s. 230
  • Teknisk Ukeblad, 1884, s. 184
  • Teknisk Ukeblad, 1886, s. 31
  • Teknisk Ukeblad, 1888, s. 31
  • Teknisk Ukeblad, 1894, s. 375, 381
  • Teknisk Ukeblad, 1896, s. 274-75 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 237-38
  • Teknisk Ukeblad, 1898, s. 175, 185
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 26-27, 272-73, 292-95, 686
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 83-84
  • Teknisk Ukeblad, 1907, arkitektavd. s. 8, 27-28
  • Teknisk Ukeblad, 1914, s. 595
  • Beretning for 1882 for Den Kvindelige Industriskole, 1882, s. 30
  • Personalhistoriske Efterretninger om Familien von der Lippe, 1883, s. 62
  • Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart, 1893, Zweite AbteilungTafel XV
  • Norsk Teknisk Tidsskrift, 1895, s. 176-77
  • Hamar bys historie, 1899, s. 294
  • Halvorsens forf.-lex., 1901, bd. 5, s. 757-58
  • Porsgrund 1807-1907, 1907, s. 149 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1911, s. 1 (nekrolog)
  • Hønefoss. Byens historie, 1915, s. 307-08 (ill.)
  • Kragerø by's historie, 1916, s. 192
  • Lillehammer i nitti aar 1827-1917, 1917, s. 189, 208-09
  • Nøtterø, 1922, s. 164-66, 181
  • Kongsberg, 1924, bd. 2, s. 743, 751 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 178
  • Byggekunst, 1961, s. 105
  • Grimstad bys historie, 1927, register s. 777 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, register
  • Lillehammer 1827-1927, 1927, s. 72 (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, 1927, bd. 23, s. 407
  • Festskrift ved Grimstad kirkes 50-års jubileum 7. april 1931, 1931, s. 17-23 (ill.)
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, 1939, bd. 33, s. 104
  • En norsk banksaga. Den Nordenfjeldske Kreditbanks Jubileumsskrift 1868-1943, 1943, (ill.)
  • Grueboka, 1948, bd. 1, s. 417
  • Kristiansands historie i fredens århundre 1814-1914, 1948, register (ill.)
  • Hamars historie, 1948, s. 311 (ill.)
  • St. Hallvard, registerbd., 1956, s. 133
  • Oslos kirker i gammel og ny tid, 1956, s. 20-22
  • Skiens historie, 1959, bd. 3, register (ill.)
  • Glemmen bygdebok, 1962, s. 303-04 (ill.)
  • Kristiansunds historie, 1963, bd. 5, s. 605, 630 (ill.)
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, registerbd., 1963, s. 381
  • Molde bys historie, 1963, bd. 2, s. 187 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1964, bd. 16, s. 324-29
  • Kirkelandets kirke, 1964, s. 8-9 (ill.)
  • Oslo Byleksikon, 1966, s. 183, 196, 197, 216, 246, 286, 288
  • i Akersgaten, 1967, register (ill.)
  • Domkirken i Trondheim, 1966, bd. 2, register
  • Diakonissehusets første hundre år 1868-1968, 1968, (ill.)
  • Ruseløkka skole 100 år, 1971, s. 49-51 (ill.)
  • Norske kyrkjer, 1971, register
  • Fredrikstad bys historie, 1973, bd. 3, register (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 11, s. 620
  • i Norges Kunsthistorie, 1981, bd. 5, s. 16-17, 37-38 (ill.), 48

Arkivalia

  • Romantikkens arkitektur, 1950, s. 216, magistergradsavhandling
  • Akershus slotts restaurering 1895-1922, 1978, s. 66, 290, magistergradsavhandling
  • Victoria Terrasse. Et borgerlig leiegårdsanlegg i Kristiania, 1980, magistergradsavhandling