R. ble i sin ungdom nektet av faren å slå inn på kunstnerbanen. Han ble i stedet forretningsmann og malte intenst i ledige stunder. I 40-års alderen brøt han over tvert og begynte å male på heltid. Han var produktiv og malte ofte i kjempeformat. R. var selvlært, men hadde fått noe korrektur av vennene August Jacobsen og Sigurd Moe. Det stemningsfulle Stavanger Domkirke (1903) er et eksempel på hans naturalisme. Landskapsbildene omfattet intime stemninger og kulturhistorisk interessante motiver som tarekjøring på Jæren, f.eks. Parti fra Kvitsøy (1920), Fanter med blikktøy (1924), Tarekjøring (1925, alle privat eie). R. malte sjøbilder, stilleben og blomsterbilder, men også bilder med symbolsk innhold. Fargen kunne i hans beste ting være klangfull, men også ofte tørr og hard i hans store, ujevne produksjon. Han anvendte en pastos teknikk, med farge på farge i tykke lag. Mangelen på teknisk skolering var tydelig gjennom hele R.s produksjon, men mange kritikere falt for hans talentfulle skapertrang. R.s bilder var populære i samtiden.