Etter artium 1907 ble R. sendt til utlandet for å lære skotøyfabrikasjon, men brøt over tvert og reiste hjem for å utdanne seg som maler. På Kunstakademiet mottok han sterke inntrykk av Chr. Krohg. Han viste sitt første bilde, en 17. mai-skisse fra Stortorvet, på utstillingen De unge i Kunstforeningen 1912. Fra samme år er portrettet av søsteren, billedhuggeren Astrid Kraft. I 1912 ble R. innlagt på Reknes sanatorium, Molde og her begynte han for alvor å male, dels landskaper og partier fra Molde og omegn, dels studier av medpasienter. Et bilde av en mann ved en sykeseng (1912) har atskillig av Krohgs maleriske stil og vitner samtidig om evne til menneskelig innføling. Syk pike (Nasjonalgalleriet, Oslo) og Tæringssyk (utstilling 1913) er fra samme tid. Dette siste bildet var han også representert med på Jubileumsutstillingen 1914, og Thiis, J. skrev ved hans død: "det er ikke vanskelig at se paa dette billede med det voksgule ansigt i puterne og uldteppet med den cinoberrøde rand, hvem som havde været hans lærer". R. debuterte på Høstutstillingen 1913 med Clara, et dameportrett i blått. Stor oppmerksomhet vakte han med sine 6 bilder på De frie unge hos Blomqvists Kunsthandel, Oslo i mars 1914, deriblant Syk gutt. Han kom om høsten dette året tilbake til Kristiania, og i sine fire siste leveår hadde han en stor og lettflytende produksjon av ujevn kvalitet, lysere og lettere i tonen enn i de tidlige bildene. I sin bredt antydende, litt løse stil nærmet han seg senimpresjonistene, først og fremst Henrik Lund. Men særlig i utkast og skisser kunne han vise ekspresjonistiske drag. R. malte nå vesentlig portretter, landskaper og bybilder. Vi merker oss bilder av diktere og litterater som Sigurd Bødtker (1915, Nasjonalgalleriet), Arnulf Øverland (1914–15), Herman Wildenvey (1917–18) og På solsiden (Herman og Gisken W. på gaten), av skuespillere som Erna Schøyen og Stub Wiberg i rollebilde som Erasmus Montanus, og av den finske pianistinne Pia Ravenna (1918), et staselig helfigursportrett. Gruppen med de to unge bohemer, So lebt man (Trøndelag Kunstgalleri), er et hovedverk i sin fint samstemte koloritt. I sine landskapsbilder hentet han nå mest sine emner fra Østlandet, særlig Aurdal i Valdres der han eide et hus. Men vi finner også motiver fra bl.a. Oslofjorden, Vestfold, Gudbrandsdalen. Helst malte han likevel sin fødeby i tallrike bilder fra Karl Johan og Stortingsgaten, Jernbanetorget (to slike bilder i Oslo Bymuseum), Piperviken og Tøyen, Slottsparken og Drammensveien. Han hadde stor suksess med sine separatutstillinger i Kunstnerforbundet, Oslo 1915 og -18 og planla å reise til Paris med Mohrs stipend da han bukket under for spanskesyken.