Liv og virksomhet

M. kom tilbake til Norge i 1883, fra 1884 arbeidet han i flere år på morens gullsmedverksted og i 1890 fikk han borgerskap i Trondheim. Han tegnet og utførte selv arbeidene. Verkstedet ble større med mange siselører ansatt, og M. sluttet etter hvert å utføre gjenstandene selv. Fra 1900-05 hadde han en egen metallvarefabrikk i tillegg til gullsmedverkstedet der man fremstilte bruksgjenstander som lamper, beslag hengsler o.l. M. er mest kjent for sine sølvarbeider i dragestil. I løpet av de omtrent 40 år (fra ca. 1884) han virket som aktiv gullsmed, forandret hans stil seg lite. Bilder fra gamle norske sagn og vikingsagaen var fattet i en rik drage- eller rankeornamentikk, ofte ledsaget av sitater og forklarende tekster. Motiver fra Nidarosdomen ble ofte også blandet inn. Hans gjenstander preges av en bevisst primitivitet. M. satset klart på turistmarkedet og fikk dermed internasjonalt ry uten å delta på de internasjonale utstillingene i Europa og USA. Praktstykker ble laget på bestilling og finnes i dag over store deler av verden, særlig i fyrstehus og hos private samlere. M.s arbeider fremhever seg mer som kuriøse, rikt dekorerte dragestilgjenstander enn på grunnlag av sine kunstneriske kvaliteter. Håndverksmessig er de av høy kvalitet. M. tegnet også dragestilgjenstander i tre med rike utskjæringer.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Marie C. Moe
  • Jacob Andreas Møller, gullsmed

Gift med

  • 1890 med Marie Gunhilde Aas

Utdannelse

I lære i morens verksted, Jacob A. Møllers Enke 1874; i lære (korpusarbeid og siselering) hos sølvvarefabrikant Bernhard Hertz, København 1874–79; kurs i tegning og modellering, kunstakademiet, København 1874–79; svenneprøve, København 1879; Kunsthandwerkschule, Wien 1879 - ca. 82.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Til sjøs i utenriksfart 1872–73; opphold København 1874–79; Wien 1879–82; New York 1882-83.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem bestyrelsen i Fællesforeningen for haandverk og industri, delegert ved landsmøter 1896–1907; medlem Den Kgl. Kommision til ordning av undervisningsvæsenet for Norges haandverk 1897; medlem Den Kgl. Kommission til revision av lovgivningen for industriel eiendomsret 1898; jurymedlem Bergensutstillingen 1898; styremedlem Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim 1893–96; styremedlem Norges Haandverkerforbund 1919-25.

Priser, premier og utmerkelser

Sølvmedalje Liverpool-utstillingen 1886; Kongens fortjenstmedalje i gull 1922; Norges Gullsmedforbunds hederstegn 1927, æresmedlem 1932.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Kunstindustrimuseet i Oslo

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Liverpool, 1886

Eget forfatterskap

  • Norwegian Tourist Trade in Silver. Handwork oldnorse style through fifty years. Own work. Own compositions. Illustrations - Descriptions - Occurences. Many world-famous names, Trondheim, 1934

Litteratur

  • Brodahl, J. E., Trondhjems Guldsmede, Trondheim, 1944, bind 4, s. 242–64
  • Polak, A., Gullsmedkunsten i Norge før og nå, Oslo, 1970, register (ill.)
  • Moen, U., Dragene vender hjem, Adresseavisen, 13.09.1975
  • Polak, A., Henrik Bertram Møller 1858–1937 - Gullsmedkunst og treskurd, By og bygd, 1978, årbok Norsk Folkemuseum
  • Gullsmedkunst, 1922, s. 38
  • Gullsmedkunst, 1925, s. 20
  • Gullsmedkunst, 1927, s. 30__-;32
  • Gullsmedkunst, 1928, s. 145
  • Gullsmedkunst, 1931, s. 97
  • Gullsmedkunst, 1933, s. 55, 132
  • Gullsmedkunst, 1937, s. 78