Faktaboks

Henrich Meldahl
Født
1776, København
Død
1840, samme sted

I sin ungdom virket M. en tid som byggmester i Christiania, men når han kom dit og hva han eventuelt utførte vites ikke. I 1803 tegnet han sin første ovnsmodell for Jacob Aall, eier av Næs jernverk, og fra 1804 av var M. fast knyttet til Næs for å bistå Aall med innføringen av nye tekniske metoder og med tegning av tidsmessige ovnsmodeller. I tiden 1806 - 07 bekostet Aall et opphold for M. i København, hvor han utdannet seg i tegning og i kjemi, og i perioden 1809 - 1811 ble han sendt til Schlesien for å skaffe nye arbeidere til støperiet. Han kom hjem via Kiel, som hadde støperier, "beriket med ideer til et smukkere slags kakkelovner enn tilforn er sett", skrev Aall i 1811. I dette året forlot M. Næs, og opprettet med kapital fra Aall Danmarks første jernstøperi av betydning, på Vesterbro i København. Det forretningsmessige samarbeide opphørte snart etter, men M. fortsatte sporadisk å tegne modeller for ovner til Næs, flere i 1812, fire i 1815, og de siste så sent som i 1828, -36 og -37.

M.s viktigste byggearbeider i Norge er gjenoppførelsen av ny masovn på Næs da den gamle var brent ned i 1806, og man regner videre at det var M. som bygget de to lange sidefløyer av slaggstein på Næs hovedgård, og at han stod for innredningen av Aalls berømte bibliotek i nordfløyen. Dette interiør har markert nyklassisistisk karakter: buet ovnsnisje, pilastre og friser. M. ga forslag med tegninger til den nye hovedbygning på Ulefoss i 1808, og Niels Aall benyttet visse detaljer: støpejerns-gittere, en lykt og et solur. Som tegner av modeller til ovner fikk M. en stor oppgave med å fornye hele modellbestanden på Næs, da hele den gamle gikk med i brannen i 1806. I 1809 kunne Jacob Aall sende ut en trykt katalog: "Tegninger af Næs Iernverks Kakelovne ved Henrik (sic) Meldahl. Første Hefte." Tegningene og de ovner som i dag er bevart, er i empire. Stilpreget er enhetlig over den lange periode materialet dekker. Grunnformene er formet som klassisk-antikke arkitektoniske deler med søyle, obelisk og arkade. Soklene har ofte simulert murverk og prydverket kan være ren ornamentikk med rosetter à la grecque, border o.l. Mytologiske figurer i relieff er gjerne innfattet i rektangulære, ovale eller halvsirkelformede rammer, som points på ellers glatte flater. Hjørneovnen Apollon med lyren (1806) er i en strammere nyklassisisme. Gudens skikkelse i halvt relieff er satt inn mellom frittstående korintiske søyler som bærer arkitrav og gavlfelt. Arne Nygård-Nilssen har tilskrevet M. femten utførte ovnstyper. Nesten like mange er etter all sannsynlighet tegnet av ham. M. har antagelig også utført det smukke gravmælet over N. B. Aall (Jacob Aalls far) ved Østre Porsgrunn kirke. Modellen er anvendt også i andre forbindelser. Med biblioteket på Næs og i sine ovnsmodeller har M. gitt noen av de viktigste bidrag til empirestilen i Norge.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Norsk Folkemuseum
  • Stavanger museum
  • Fylkesmuseum for Telemark og Grenland
  • Romsdalsmuseum, Molde
  • Kulturhistorisk museum, Randers
  • Dansk Folkemuseum, Brede
  • Rød Herregård, Halden
  • Næs Jernverk
  • Ulefos herregård
  • Sorø Akademi, Danmark
  • Købstadsmuseum Den gamle By, Århus
  • Holstebro museum
  • Herning museum
  • Odense bys museer

Litteratur

  • Schnitler, C. W., Norske biblioteksinteriører i gamle dage, Festskrift til Hjalmar Pettersen, Oslo, 1926, s. 152–74
  • Swensen, W., Ulefos hovedgaard, Ulefos en norsk herregård, Oslo, 1940, s. 67–68
  • Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, bd. 2, s. 118–36, katalognr. 694–96, 698, 701–03, 705–11 (ill. s. 112–17, 120–22, 125, 281)
  • Johannesen, E., Danske jernovne, Købstadsmuseum Den gamle by, årbog, Århus, 1974, s. 73–76 (ill. fig. 3)
  • Hamran, U, i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 19–20