Liv og virksomhet

K. arbeidet hos arkitekt John Alder i London 1883 - 87 hvor han etter tre år ble byggeleder for The Punshen Memoreal Church i Bornmouth, en kirke i huggen stein hvor han også tegnet detaljene. K. arbeidet med vedlikeholdsoppgaver hos stadskonduktøren i Kristiania 1888 - 1901 og 1904 - 18. I perioden 1901 - 04 var han ansatt ved skolebygningskontoret samme sted Hos stadskonduktøren hadde K. arkitekt Holm Munthe som sjef og deltok som 1. assistent i hans byggearbeider på Frognerseteren og Holmenkollen fra slutten av 1880-årene. Han gikk helt over i privat virksomhet 1918. Rett etter 1904 tegnet K. en villa for Sam Eyde på Voksenkollen, og han fikk deretter flere oppdrag for ham og hans selskap Norsk Hydro. Administrasjonsbygningen på Notodden (1906) viser med sitt dragestilinteriør påvirkning fra Holm Munthes nasjonale trearkitektur, mens eksteriøret er preget av nybarokk. En god representant fra elektrisitetens barndom i Norge er Svelgfoss kraftstasjon hvor naturkreftene ble "temmet" i et borgaktig byggverk, dengang Europas største vannkraftverk.

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole; assistent hos arkitekt Jacob Wilhelm Nordan, Kristiania.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Opphold i England 1883 - 87; reise til England for å studere folkebiblioteker 1900.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Den norske Ingeniør- og Arkitektforening fra 1915; formann Bygdøy Vel.

Utførte arbeider

  • Skolebygninger på Vestlandet, Kongsvinger, Eidskog
  • Kirke, messebygning og arbeiderboliger på Svalbard
  • Radioanlegg på Bjørnøya
  • Egen bolig Huk aveny 34
  • For Sam Eyde: villa på Bygdøy
  • Villa på Voksenkollen (etter 1904)
  • Forandringer på hans eiendom ved Drammensvn., alle i Oslo
  • For Norsk Hydro: administrasjonsbygningen, Notodden (1906)
  • Svelgfoss kraftstasjon (1907, ombygd etter brann 1937) og Lienfoss kraftstasjon (1909 - 11) ved Notodden
  • Ingeniør og arbeiderboliger
  • Prosjekter: Kampen og Gamlebyen skoler i Oslo (1901 - 04)

Eget forfatterskap

  • Vor tid, Bygdøy nu og i gammel tid, Oslo, 1927

Litteratur

  • Teknisk Ukeblad, 1889, s. 200
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 244
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 141
  • St. Hallvard, 1928, s. 128
  • St. Hallvard, 1945, s. 169, 216
  • Byggekunst, 1935, tillegg s. 40
  • Østvedt, E., Skiens historie, (Skien, 1959, bd. 3, register s. 682
  • Pedersen, B.S., Gatens arkitekturhistorie, Akersgaten, Oslo, 1967, s. 144
  • Kunst og Kultur register 1910–1967, Oslo, 1971, s. 215
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1980, s. 37, 39, 44 (ill.)