R. debuterte i Oslo 1964 med naturlyriske abstraksjoner i pastell. Etter hvert gikk han over til å male fritt og ekspressivt med heftige brede strøk og kraftige fargeanslag. Bilder fra slutten av 60-årene har flytende former mot rene fargeflater, og viste tilknytning til bl.a. Johannes Rian. Utgangspunktet for R.s videre arbeider fra begynnelsen av 70-årene ble 60-årenes amerikanske og engelske minimal-art og konkretisme. R. forenklet sitt billeduttrykk til konkrete hard-edge former i et ikke avgrenset rom: På ensfarget bakgrunn går parallelle striper i sterke kontrastfarger, knekker i brutte vinkler og forsvinner ut av billedflaten. Han arbeidet senere også med kryssende vertikale og horisontale linjer i ulike bredder som danner et rutesystem i likhet med flaggmønster, som oftest i rødt, blått og hvitt, men også i brutte fargetoner. Bildene er i store formater og uten rammer, enkelte ganger flerkantete og uregelmessige og av og til sammenstilt av flere enkeltlerreter. De siste årenes bilder viser større bredde i fargeregisteret og dessuten større variasjoner innen de geometriske formelementer, noe som bl.a. gir visse optiske virkninger. R.s tegninger er stort sett malerienes formspråk overført til papir, med vekt på selve materialet. Hans skulpturarbeider har til dels eksperimenterende karakter. På plenen ved Galleri F 15 stilte han i 1974 bl.a. ut orange plastbøtter fylt med vann og gulmalte plastrør. Skulpturen ZooM (Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser 1976) bestod av rammer sveiset sammen av tynne firkantete rør malt i kontrasterende farger, montert i åpen og lukket form og utplassert i landskapet. Ved flere utendørs skulpturutstillinger har han med enkle buer, stenger og tauverk ønsket å tilføre landskapet og romopplevelsen nye elementer. For R. er både maleri, skulptur og tegning etter hvert blitt en form for intuitivt bestemt romarkitektur. Som eneste representant for denne form for konkretisme står han i dag i en særstilling blant norske kunstnere.