Det var med farens hjelp at R. ble elev av Erik Werenskiold i 1885, et elevforhold som skulle prege hele hennes produksjon. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1886 med Strandbillede, som hun hadde malt om sommeren i Åsgårdstrand. Dit drog hun sammen med Hans Heyerdahl som var en av hennes lærere i denne perioden. R.s produksjon før 1890 bestod vesentlig av landskaper, gjerne i lite format. Sommeren 1887 fikk hun sammen med en gruppe kvinnelige malere undervisning av Gerhard Munthe i Sandvika. Munthes kunst avspeiles i en serie dyktig utførte akvareller, f.eks. Konfirmasjon i Bykle kirke (Nasjonalgalleriet, Oslo). Her har R. benyttet en bred og kraftig penselføring, og særlig koloritten fører tankene til Gerhard Munthes kunst. I 1889 drog R. etter Werenskiolds råd til Paris for å se Verdensutstillingen. I Paris ble hun opptatt som elev hos Puvis de Chavannes, som i de følgende år underviste flere norske kvinnelige malere, Betzy Akersloot-Berg, Lisbeth Bergh, Ingerid Dahl, Signe Scheel og Marie Tannæs. R. oppholdt seg i Paris vintrene 1889–90 og 1891–92. Etter 1890 ble barnefremstillinger R.s viktigste motivkrets. Helst malte hun barn ute, i landskapsomgivelser. Skildringene er intime og friske, ofte humoristiske, uten sentimentalitet. R. brukte oftest kraftige, rene farger og sterkt lys. I 1892 stilte hun ut Mors hjelp på Salonen og høstet god kritikk. For Småbarns brudeferd (1895) fikk hun en bronsemedalje på Verdensutstillingen i Paris i 1900, og By, by barnet (1897) utstilt samme sted ble innkjøpt av den franske stat. Under oppholdet i Bretagne 1900–01 forsøkte R. seg også som keramiker og laget noen egenartede fat. Hun malte en religiøs prosesjon, De blå fiskegarn i Concarneau (1900). Etter århundreskiftet fikk hennes bilder en alvorligere tone. Det stemningsfulle Et barns likferd (1905, Norsk Folkemuseum) er et eksempel på det. De religiøse motivene fikk en bred plass i R.s produksjon, og hun malte bl.a. flere altertavler som tydelig preges av den danske maleren Joakim Skovgaards kirkelige kunst. Engelen åpenbarer seg for hyrdene (1903) i Vaterlandskirken, Oslo (nå revet) syns å ha vært den betydeligste. Men også etter 1900 malte R. landskaper, blomsterbilder, interiører og barnebilder, og hentet ofte motiver fra Setesdalen. Her fant hun også modellene til sin billedbok Titta og Boa. Ved testament av 1893 opprettet Hans og Helga Reusch et legat til fremme av studiet av geografi, geologi og utdannelse av kunstmalere.