Helene Gløersen

G. tilhørte en kunstnerisk begavet familie, hun var kusine og nær venn av maleren Jacob G. Selv var hun like interessert i sang som i maleri, men faren var i mot at hun debuterte som sangerinne. Hun bodde i Kristiania fra 1880-årene. Hennes første bilder er små genrebilder med realistisk innhold og form. Debutarbeidet på Høstutstillingen 1885, Rettnu smælder det, viser en ung jeger i ferd med å avfyre et skudd. Motivet er originalt, "tilfeldig" avskåret, dyktig tegnet og malt, og viser at Werenskiold og naturalistenes kunst betydde mye for henne. I en samtidig større komposisjon, Smie i Slotsgaden, viser hun vilje til å utføre et sosialrealistisk motiv, men oppgaven har vært for komplisert. Hun malte i 80-årene en rekke portretter i et solid, realistisk formspråk. G. har en ganske liten produksjon og stilte ikke ut etter 1889. Noen små landskap, fra Elverum og Hamarkanten som har fin stemning og god detaljgjennomføring, skriver seg antagelig fra 1890-årene. G. stelte for sin mor til denne døde i 1899. Senere delte hun sin tid mellom portrettbestillinger, ofte etter fotografi, og musikkelever.