K. var ansatt i 2 år som førsteassistent hos arkitekt Kristian Rivertz, Kristiania, deretter i 3 år som førsteassistent på arkitekt Henrik Nissens kontor samme sted, før han etablerte seg som praktiserende arkitekt i Skien høsten 1903. K. arbeidet ved gjenreisingen av Ålesund etter brannen i 1904. I perioden 1905 - 17 var han lærer i fagtegning ved Skiens tekniske aftenskole. Fra 1917 tok han bopel i Eidanger, men fortsatte sin arkitektpraksis i Skien til ca. 1940.
K.s produksjon omfatter i første rekke villaer, men også bygårder, kontorbygg, jakthytter og sommervillaer. Under sine første år i Skien tegnet han en rekke villaer på Falkum, utbygd ca.1905 - 25. Senere tegnet han bygninger i Skien, Porsgrunn, Kragerø og andre steder i Telemark. I Skien-distriktet er K.s hus de første som markerer bruddet med sveitser- og dragestilen. Hans villaer har elementer av jugendstil, nyklassisisme og nasjonale strømninger, med norsk 17- og 1800-tallsarkitektur som forbilder. Villaene er utformet enten som store toetasjes bygg i nybarokk med høyt valmtak, eller i 1 1/2 etasje med mansardtak. Mindre 1 1/2 etasjes hus har halvvalm. I hovedfasadene går en del løsninger igjen, særlig motivet med inntrukket veranda kombinert med karnapp kjennetegnet K.s. hus i distriktet. Fasadene for øvrig viser jugendstilen kombinert med nyklassisisme med bruk av søyler, tannsnitt, pilastre, frontonger osv. Hus tegnet for oppføring på bygdene, tok opp i seg bygdenes byggeskikk med torvtak, svalgangsstolper og motiver lik dem arkitektene Arnstein Arneberg og Ole Sverre benyttet på sitt kongsvillautkast i 1907. Vanlig i planløsningene er en stor trappehall på baksiden og flere stuer langs fremsiden av huset. Innvendig i døromramninger, brystninger og dører er nyklassisistiske motiver benyttet: Ovaler med riller i dørfyllinger, pilastre i brystninger og et motiv med en kantstilt rombe i dør- og panelfyllinger, halvvegger osv. Jakthyttene er tømmerhytter, torvtekte, med detaljer som fyllingsdører, smijernsbeslag, dørvridere og skilt, vindskier og peiser, hentet fra eldre byggeskikk på bygdene. Sommerhusene ved sjøen bygger på kystens panelarkitektur, og i bygårdene i pusset mur eller granitt er jugendstilen spesielt fremtredende. K. ble benyttet som arkitekt av Aksjeselskapet Brekke til arbeider i Brekkeparken i Skien, som i 1909 var innkjøpt til museumsformål. Her har han tegnet restauranten og friluftsteatret i henholdsvis gammel norsk bondestil og nyklassisisme, og broen over svanedammen og musikkpaviljongen. K. overdrog sin arkitektpraksis omkring 1940 til sønnen, arkitekt Kjell Karsten.