K. løste i 1738 borgerbrev i Trondheim som snekker etter å ha avlagt mesterprøve to år tidligere. Han er kjent som mester for snekkerarbeidet på domkirkens altertavle (i dag i Vår Frues kirke), utført etter en forelagt modell. Med intarsiaarbeider som spesialitet leverte han i 1745 laugslade både til sitt eget og til bakernes laug. K. skal ha hatt en ledende posisjon. Han var 1742–45 laugets oldermann, utførte betrodde kontrolloppmålinger for byens magistrat, og fikk oppdrag fra byens palébyggende overklasse. Waisenhuset i Bispegaten ble i 1772–73 oppført etter K.s tegninger. Det har vært antatt at K. tegnet og utførte en rekke av de luksuriøse bygårdene som ble oppført i 1760- og 70-årene, så vel Harmonien som Stiftsgården har vært nevnt. K.s innsats som selvstendig arkitekt og planlegger må imidlertid ansees som usikker. Trolig har han, eller mer presist hans verksted, levert snekkerinnredning og dekorative eksteriørdetaljer. Ved ombyggingen av Regimentskvartérmester Halchs gård på nåværende Kunstforeningens tomt i Bispegaten f.eks., leverte K. all snekkerinnredningen. Bygninger som i litteraturen har vært tilskrevet K. viser enkelte felles trekk: midtark, trekantgavler over vinduene, dekorativ portalomfatning med kartusj og volutter. Seteritak forekommer også. Disse trekk er tidstypiske for Trondheim-arkitekturen, men ligger samtidig godt innenfor rammen av norsk rokokkotradisjon. Enhetlig detaljutførelse kan bety at K.s verksted har vært den store leverandør av tidsriktig snekkerinnredning og dermed preget utformingen av bygningenes dekorative detaljer.