H. innvandret til Norge ca. 1760. Muligens har han tilhørt en tysk kunstnerfamilie, hvis mest kjente representant er dyremaleren Christian Friedrich Hosenfelder (1706–1780), bosatt i Berlin og St. Petersburg der han var professor ved kunstakademiet. H.s navn er første gang påtruffet i ekstraskattmanntallet for Halden 1762. I 1767 giftet han seg på Idd og året etter ble en sønn døpt der. Ved disse anledninger opptrådte Joseph og Gunder Large, fajansemalere ved Herrebøe fajansefabrikk, som folovere og faddere. Dette er det eneste tilfelle hvor man finner dokumentert at H. hadde tilknytning til miljøet på Herrebøe. H. kom antagelig til Herrebøe sommeren 1763, da mestermaleren Albert Loebeck sluttet. Han møtte for Halden magistrat 1.8.1769 med en resolusjon fra Fredrik den Store til byretten i Berlin om at han kunne føre sin morsarv ut av Preussen. På denne tid må hans forbindelse med Herrebøe ha opphørt. Han bosatte seg i Halden, med borgerskap som maler fra 1772. H. eide hus på hjørnet Kirkebakken, Borgerskansgt. i et typisk håndverkerstrøk. Ca. 1790 solgte H. sitt hus. I august 1791 var han i Christiania der han 31.10.1792 bodde i en leiegård eid av Jess Anker. I 1801 bodde han sammen med en datter på gården Kjenner i Rakkestad, og i 1802 flyttet han med henne til Borregaard. Ved H.s død i Thune oppgis hans alder til 86 år. H. var lenge et ukjent navn i norsk kunsthistorie. I forbindelse med utstillingen av Herrebøe-fajanser i Kunstindustrimuseet i Oslo 1900, ble hans navn knyttet til fabrikken. Senere har flere forfattere forsøkt å skille ut de Herrebøe-fajanser som er dekorert av H. ut fra den teori at han var grunnleggeren av stilen, og den som utviklet den til sin perfeksjon. Hittil har man lykkes i å vise at ca. 15 arbeider må være av H. To signaturer er identifisert: H/HF, dvs. Herrebøe/Hosen-Felder, og HB/H, dvs. Herre-Bøe/Hosenfelder. De tidligste arbeidene er signert H/HF. De er lett og flytende malt, men sterkt bundet av forlegg med motiver av herregårder og landskaper i kinesisk stil. De senere arbeidene er signert HB/H. Ornamentikken bygger på europeisk rocailleornamentikk som fikk en særpreget utforming hos H. Dekoren er utført i uttrukne strøk med en tynn kontraststrek rundt rocaillene, denne brukes også som bindeledd mellom blad og blomster. Ofte føres strøkene på skrå, diagonalt. Av H. kjenner man bare dekorer i valører av koboltblått. Fordi man hos H. mener å finne en utvikling fra mer primitive dekorer til den originale og gjennomarbeidede stil i hans senere dekorer, er H. blitt tilkjent æren av å ha utformet den såkalte Herrebøe-stilen. Hos de andre malerne ved fabrikken har man ikke påvist den samme stilutviklingen, noe som tyder på at de har overtatt stilen ferdig utformet. Det fins ikke nordiske paralleller til Herrebøe-stilen. Nærmest kommer tyske arbeider, og H. Grevenor har påpekt augsburgeren J.E. Nilssons ornamentstikk som mulige forbilder.
På en utstilling av H.s portretter i Oslo Kunstforening i 1919, ble H. kjent som en av 1700-tallets fremste norske kunstnere. Hans portrettkunst ble tatt opp til behandling av Carl W. Schnitler. Det fins ingen kjente, signerte malerier av H. Flere portretter lar seg knytte til ham gjennom gamle påskrifter eller opptegnelser. Ved siden av disse er en gruppe bilder attribuert H. på stilistisk og personalhistorisk grunnlag. Portrettene av Anne C. og Johannes M. Hansteen (1776, privat eie) har gammel påtegnelse om at de er malt av H. og er dessuten omtalt som malt av H. av Hansteens datter Conradine Dunker. Svært lik disse er portrettene av Karen og Niels Romedal (1770-årene, privat eie). Alle fire er i lite format. De viser H.s tyske bakgrunn i en borgerlig realisme med visse rokokkotrekk. H.s teknikk har intet av den dekorative bredde i strøket og ubeherskede fargebruk som flere av hans samtidige norske kolleger har. Koloritten er brunstemt. Realistiske portretter i halvfigur er Berndt Eskildsen (malt 101 år gammel), Elisabeth Eskildsen (1786, privat eie) og Gabriel S. Kielland (Stavanger museum). I sin dagbok har Kielland antegnet at han er blitt malt av H. i Halden 17.5.1787 mot en betaling på 10 rdl. Fra midten eller slutten av 1780-årene er portrettene av Else og Hieronimus Bassøe (privat eie). Hun er iført en mørkebrun kjole med blomster i sinober og dypt blått, perlegrå hanske og silkesløyfe og hvite kniplinger. Bakgrunnen er dyp grønn lagt over en rødbrun grunn. Det er karakteristisk for H.s raffinerte koloritt at han bygger på valører og er ytterst forsiktig med å sette inn rene farger. Portrettene av Polly og Christen Harritzleff, også kalt Hadersleb (privat eie) ligger stilistisk svært nær to bilder av Cathrine og Ole Gløersen (1787, Norsk Folkemuseum). Til denne gruppen kan også regnes portrettene av Anna H. og Johan P. Vosgraff (1780-årene, Nasjonalgalleriet, Oslo) og Johanne og Bernt Anker (1780-årene, privat eie, en kopi av Bernt Ankers portrett utført av Frederik Petersen fins i Ringebu kirke). Alle de nevnte portretter er malt i Halden. H. skiller seg ut fra andre 1700- og 1800-talls portrettmalere i Norge ved at han så vidt vites ikke har foretatt reiser rundt om i landet, for å skaffe oppdrag. Ved siden av sitt virke i Halden har han bare arbeidet et par års tid i Christiania. 31.8.1791 averterte H. at han var i Christiania, og han oppholdt seg i byen ut året 1792. Følgende portretter er kjent fra Christiania-oppholdet: Kaja og Peder Collett (privat eie); James Collett (Nasjonalgalleriet); Marie C. og Poul Thrane (Oslo Bymuseum). Det viktigste arbeidet er James Collett som barn (1791–92, Nasjonalgalleriet). Bildet er malt med lett hånd og er sikkert i tegningen av detaljer i ansikt og hender. Delikate rosa og brune nyanser dominerer ved siden av sort og hvitt. Bildet viser innflytelse fra engelsk kunst, noe som ellers er ukjent hos H.
H. er beskrevet i C. Dunkers memoarer som en kunstner med usedvanlig evne til å karakterisere modellen og å arbeide hurtig. Det er grunn til å tro at H.s produksjon har vært mye større enn hva som i dag er kjent. Mye kan ha gått tapt da Halden brant i 1826. Malerier tilskrevet H. er: Selvportrett av maler foran sitt staffeli (solgt hos Lepke i Berlin 1905); portrett av Anne Blindern; portretter av Peter Hoffnagel, Christian Glückstad og Mogens Larsen (som alle var knyttet til Herrebøe); portrettene av Anne M. og Paul Clausen; Ung gutt med noteblad i hånden.
H.s virksomhet som dekorasjons- og håndverksmaler kan ha vært omfattende, men ingen sikre arbeider av ham er bevart. At han drev rent håndverksmaleri er dokumentert i en regning fra 1783 som viser at H. mottok 12 rdl. fra C. Harritzleff for malerarbeid på et skip. Et forsvunnet, men dokumentert arbeid er den innvendige bemaling av Moss kirke (1778–79). På Store Bjørnstad, (nå AS Stangeskogene, Idd) fins fragmentarisk bevarte malte figurscener og landskaper som har vært tilskrevet H., men de kan også være malt av Eggert Munch. På gården Narvestad (flyttet til Folkenborg museum i Eidsberg 1942) og på Hafslund er tapeter med ornamenter som minner om Herrebøe-dekor. Beslektet med Hafslund-tapetene er dekoren på en skjerm med 6 bemalte felter. I et felt fremstilles et teselskap hvor bordet er dekket med Herrebøe-fajanser. I Vrengen skolestue, Øyestad ved Arendal fins en dekor med kraftige kartusjer i blått på blågrå bunn, malt direkte på trepanelet. Om ikke dekoren er malt av H. selv, viser den at den stil han utformet ved Herrebøe hadde stor betydning for den generelle utvikling innen norsk dekorativ rokokkomaleri. C.W. Schnitler har tilskrevet H. dekoren på lokket på et spinett (Norsk Folkemuseum) og dekor på hvite rokokkomøbler fra Østfold (Norsk Folkemuseum). Sigrid Christie har attribuert til H. evangelistbilder, etter forlegg i Frederik 2.s bibel, i fyllingene på prekestolen i Rygge kirke.
