Liv og virksomhet

Foss og sagbruk. Nasjonalmuseet,

. fri

G. var en god venn av Bertel Thorvaldsen og tilhørte kretsen rundt tidens fremstående kunstnere i Grønnegade-miljøet i København. Han stilte ut på Charlottenborg både under og etter studietiden, men fikk aldri mer enn den mindre sølvmedalje (1793) og oppnådde ikke å bli godtatt som medlem av akademiet. G. var imidlertid teknisk interessert og satte seg grundig inn i kobberstikk-kunst- og den nye akvatintteknikken. Han forsøkte seg også som teatermaler, og i løpet av 1790-årene utgav han sine første lærebøker i tegnekunst. Han malte panoramaer, og fra 1803 fikk han bl.a. bidrag fra det offentlige til fremstilling av Den engelske Flaades Giennomgang i Øresundet (1802) og Slaget den 2den Aprill 1802 (1803). Til det nybygde Christiansborg slott malte han i 1807 og 1808 tre døroverstykker med norske landskaper i gouache etter forlegg fra E. Pauelsen og C.A. Lorentzen. Inspirert av disse norske landskap og i pakt med de nasjonalromantiske tendenser i tiden søkte han så kong Frederik 6 om hjelp til å realisere sitt mangeårige ønske om å reise til Norge "hvor prospektene skulle være enda smukkere enn det i heele Verden saa berømte og omtalte Schveits". I Norge fikk G. kontakt med Selskabet for Norges Vel. Han øynet dermed mulighetene til å utgi sine prospekter som et større verk og flyttet året etter med sin familie til Norge for godt. Boligmangel i Christiania tvang ham imidlertid til å slå seg ned i Fredrikshald, og her åpnet han i 1812 en privat tegneskole. Grunnlaget var i første hånd en stor samling fortegninger som var en gave fra prins Christian Frederik. Han fikk også kontakt med det nystiftete Selskab til Fredrikshalds Vel, hvor han ble formann i hovedkommisjonen for Haandværkerstandens oplysning og Dannelse og selv underviste hver søndag i frihåndstegning. I 1817 ble G. kalt til Christiania for å lede trykningen av de nye pengesedler og han satte seg samtidig i sving med planer for opprettelse av en kunstskole. For å vekke interesse og samle inn penger til formålet, arrangerte han sammen med kaptein J. Munch i 1818 den første større kunstutstilling i Christiania i Calmeyergaarden, nå Rådhusgaten 11. Da undervisningen ved kunstskolen begynte i 1819, fikk G. skolens eneste lønnede lærerstilling. I 1822 fikk skolen offentlig status som Den kgl. Tegne- og Kunstskole, og G. ble medlem av bestyrelsen. Han fortsatte undervisningen til han ble 78 år, og skolegjerningen ble hans uvurderlige innsats i norsk kulturliv. G.s kunstneriske produksjon var stor og mangesidig og preget av teknisk innsikt. Hovedverket er de 8 store fantasilandskaper i olje på Bygdøy Kongsgård, innkjøpt fra kunstneren av kong Carl Johan. Tyngden av hans produksjon utgjør imidlertid kobberstikk og akvatintetsninger, dels etter andres, først og fremst E. Pauelsens og C.A. Lorentzens norske prosjekter, dels etter egne tegninger. Mange av disse er bevart, og man kjenner også 3 kobberstukne portretter fra hans hånd: Fr.J. Gall (1805), dr. J.G.C. Adler og botanikeren C. Smith. Han malte dessuten panoramaer, transparente landskapsmalerier, verk som Kosmorama af Bankpladsen med det nye Theater (1837) og utførte mer tidstypiske kuriositeter som tegnete og stukne portretter utført ved hjelp av det s.k. physiognotraceapparat. G.s blomstergjengivelser, fra kobberstikkene i Tegnebog for Fruentimmer (1799) til de større blomsterstykker i olje fra eldre år, viser kanskje best både hans tekniske evner og kunstneriske følsomhet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Katharina Tiedemann
  • Friedrich Heinrich Grosch

Gift med

  • København, 1799 med Margrethe Gerhardine Clar Johanne (1755 - 1848)

Far til

Utdannelse

Tegneundervisning hos Joh. Joch. Ludwigs i Lübeck før 1790; kunstak. i København under Ernst Heinrich Løffler 1790–94.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Støtte fra Fonden ad Usus Publicos til en lengre reise i Norge i 1810; Bosatt i Norge fra 1811.

Stillinger, medlemskap og verv

Lærer ved Den Offentlige Tegne- og Søndagsskole for Haandværkere i Fredrikshald 1812-14; lærer ved Den kgl. Tegneskole 1819-40; medlem av skolens bestyrelse 1822-40.

Priser, premier og utmerkelser

Sølvmedalje Charlottenborg 1793.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Christiansborg slot, København (døroverstykker med norske landskaper, gouache), 1810
  • Bygdøy Kongsgård (8 fantasilandskaper, olje)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo (4 gouacher, ca. 200 stikk, 72 tegninger)
  • Kunstindustrimuseet i Oslo (div. tegninger og utkast)
  • Drammen museum
  • Haldens Minder
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Norsk Folkemuseum
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Oslo Bymuseum
  • Selskapet Kunst på Arbiedsplassen

Illustrasjonsarbeider

  • Beschreibung der Holsteinischen Gegenden in Briefen, I. Jahrgang, ukjent utg. sted, 1790
  • H.A. Grosch: Ruins of Antiquity, Dedicated in thankful remembrance to Mr. I.F. Clemens, Engraver to the King of Denmark, ukjent utg.sted og -år
  • 182 akvatinter - Dedicated to Capt. Kirkerup, Architect to the King of Denmark, ukjent utg. sted og -år
  • En malerisk Rejse gennom Norge, Christiania 1821
  • A.W. Hauch: Det physiske Cabinet, I Del, hefte 1–2, København 1836–38
  • For andre utgitte samlinger henvises til A. Bugge: Arkitekten, stadskonduktør Chr. A. Grosch,,Oslo 1928, oeuvrekatalog s. 223–28
  • For illustrasjoner av egne verk, se under Eget forfatterskap

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Charlottenborgutstillingen, København, 1793-1797
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1805
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1807
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1810
  • København, 1802
  • København, 1804
  • Calmeyergaarden, Christiania, 1818
  • Utst. av panoramaer i Christiania, 1820
  • Utst. av panoramaer i Christiania, 1837
  • Teknik och industri i nordisk konst, Nordiska Konstförbundet, Stockholm, 1951

Portretter

  • Tegning av G.A. Lammers, gjengitt bla i: Kunsten og den gode form, Oslo 1927, s. 237
  • A. Bugge: Arkitekten, stadskonduktør Chr.A. Grosch, Oslo 1928, s 19
  • Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevaring 1928, s. 111
  • Alsvik, H. og L. Østby: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1951, bd. 1, s. 63

Eget forfatterskap

  • Haandbog til Brodering og Tegning, København, 1794, Del I
  • Haandbog til Brodering og Tegning, København, 1805, Del II (26 kobberstikk)
  • Breve til Haas om de norske Prospecter, Minerva, 1797, II, s. 355, 356
  • Theoretisk Tegnebog for Fruentimmer, København, 1799, Hefte I
  • Theoretisk Tegnebog for Fruentimmer, Hefte II, ukjent utg. sted og år (10 kobberstikk)
  • Haandbog for Tegnende, Christiania, 1816, Hefte I (30 tegninger med tekst)
  • Ledetraad ved den første Tegne-Underviisning i Borger- og Almue-Skoler, Christiania, 1819
  • Haandbog i Calligraphien for Borger- og Almue-Skoler, Christiania, ukjent år (9 lito.)

Litteratur

  • Budstikken, 12.07.1811
  • Budstikken, 23.05.1814
  • Norske Rigstidende, 1815, nr. 13
  • Norske Intelligenz-seddeler, 1818, nr. 74–76
  • Det norske Nationalblad, 1818, s. 202
  • Det norske Nationalblad, 1820, s. 58 - 63, 211
  • Morgenbladet, 03.01.1820
  • Morgenbladet, 24.07.1821
  • Morgenbladet, 1830, nr. 31
  • J.M. Thiele, Den danske Billedhugger Bertel Thorvaldsen og hans Værker, København, 1831, bd. 1, s. 10–13
  • J.M. Thiele, Thorvaldsens Ungdomshistorier I, Thorvaldsens Biographi, København, 1851, s. 27, 28
  • Den Constitutionelle, 03.02.1837, (ill.)
  • M. Birkeland, Selskabet for Norges Vel 1809–29, Christiania, 1861, s. 57
  • A. Strunck, Samlinger til en beskrivende Catalog over Portraiter af Danske, Norske og Holstenere, København, 1865, s. 7, 595
  • C. Reitzel, Fortegnelse over danske Kunstneres Arbeider paa de ved det kgl. Akademi for de skjønne Kunster i Aarene 1807–1822 afholdte Charlottenborg-Udstillinger, København, 1883, s. 197
  • L. Dietrichson, Det norske Nationalgalleri, (Kristiania, 1887, s. 18
  • J.B. Halvorsen, Norsk Forfatter-Lexikon II, (Kristiania, 1888, s. 425
  • Skilling-Magazin, 1891, s. 527
  • Katalog over kulturhistorisk udstilling, Norsk Folkemuseum 1901, Avd. Fredrikshald, s. 6 (ill.)
  • C. Pavels's Dagbøger 1817–22, (Kristiania, 1904, bd. 2, s. 364
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 2, s. 95
  • R. Thommesen, Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 21, 28–29, 37, 38
  • F. Meldahl, Kunstudstillinger ved det kgl. Akademi for de skjønne Kunster, København, 1904, Bilag 1, X
  • Hans Hansen, Portrætmalerens Dagbog, Danske Memoirer og Breve VI, København, 1907
  • M. Hansen, Breve, Historiske Samlinger, Oslo, 1907, bd. 2, hefte 3, s. 397
  • O.A. Øverland, Det gamle selskap for Norges vel, (Kristiania, 1909, s. 240–42
  • C. Dunker, Gamle Dage, (Kristiania, 1909, s. 127
  • C.W. Schnitler, Christianias første kunstskole, Historisk tidsskrift, (Kristiania, 1909, Rekke 4–5, s. 121–53
  • C.W. Schnitler, Kunsten og den gode form, Oslo, 1927, s. 237–39, note 17, 42–47
  • A. Collett, Gamle Christiania Billeder, (Kristiania, 1909, s. 384 (ill.)
  • E. Nystrøm, Offentlige Forlystelser i Frederik VI' Tid, Et Bidrag til dansk Kulturhistorie, København, 1910, s. 139
  • C.W. Schnitler, Vore oldefædres land, (Kristiania, 1910, s. 1–11 (ill. s. 4, 5, 9. 10, 16)
  • C.W. Schnitler, Slegten fra 1814, (Kristiania, 1911, s. 339, 346
  • E. Lemberger, Die Bildnis-Miniatür in Skandinavien, Berlin, 1912, s. 122, 175
  • Aubert, A., Den første norske kunstutstilling, Norsk Kultur og norsk Kunst, (Kristiania, 1917, s. 132
  • A. Krogvig, Fra den gamle tegneskole, (Kristiania, 1918, s. 16–100, 107
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1920
  • Aarbog for Bogvenner, København, 1920, s. 166
  • Aarbog for Bogvenner, 1921, s. 82, 84
  • C.W. Schnitler, Norges kunstneriske opdagelse. Maleren Erik Pauelsens norske landskaper 1788, (Kristiania, 1920, s. 50, note 47
  • C.W. Schnitler, Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, (Kristiania, 1920, s. 138, 142–43 (ill.)
  • Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevaring, 1922, s. 89 (ill.)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1922, bd. 15, s. 93–94
  • København, Arkitekten, 1924, s. 46–47
  • Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 195
  • A. Bugge, Arkitekten, stadskonduktør Chr.H. Grosch. Hans slekt. Hans liv. Hans verk, Oslo, 1928, s. 3–25, note 1–97, (ill. fig. 2–5), oeuvrekatalog s. 223–28
  • Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevaring, 1928, s. 115–117 (ill.)
  • Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevaring, 1929, s. 44, 53
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1931
  • S. Willoch, Kunstforeningen i Oslo, Oslo, 1936, s. 21
  • Weilbach Kunstnerleksikon, København, 1947, bd. 1, s. 399
  • Alsvik, H., L. Østby, Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 62–65 (ill.)
  • Teknik och industri i nordisk konst, (Katalog.), Nordiska Konstförbundet,, Stockholm, 1951, s. 30
  • F. Krohn, Fortegnelse over danske Kobberstik I, København, 1962, s. 12, 129–131, nr. 1884, 1885
  • H.D. Schepelern, C.A. Lorentzen og hans norske landskaper, Kunst og Kultur, 1966, s. 75, 80, 88, 91
  • Kunst og Kultur register 1910–1967, Oslo, 1971, s. 86, 202
  • O.W. Thorsen, Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, register s. 859, (ill. s. 129)
  • Aftenposten, 02.12.1978, (aftennr.)
  • S. Willoch, Den første norske kunstutstilling?, Byminner, Oslo, 1979, nr. 2, s. 23, 24

Arkivalia

  • (brev)
  • (brev)
  • (Fonden ad Usus publicos)
  • (Pk. januar-juni 1811, L.No.34)