Liv og virksomhet

S.' vokste opp på lensmannsgården Sund i Gildeskål. Etter avsluttede studier og praksis, startet han i 1911 eget arkitektkontor i London. Tilbake i Norge i 1914 slo han seg ned som arkitekt i Kristiania i kompaniskap med arkitekt August Nielsen. Da denne ble utnevnt til reguleringssjef i Aker i 1920, ble samarbeidet mer sporadisk. S. største virksomhet var knyttet til Oslo og Narvik. Oppgavene var varierte, bl.a. tegnet han kirker, kapeller, skoler, sykehus, pensjonater, hoteller, bank og en torghall. Sammen med August Nielsen tegnet han Majorstuen kirke, Oslo (1926). Denne er oppført i pusset tegl. Formen er enkel. Eneste utsmykning er vindusinnrammingene bestående av en halvsteins tegl. Det store vesttårnet, som står asymmetrisk plassert på skipet, er med på å gi kirken et monumentalt preg. Eller er Svolvær kirke oppført i betong, og Svanvik kapell i Pasvikdalen, oppført i laftet tømmer, blant S.' viktigste kirkebygg. S. deltok sammen med August Nielsen i en rekke arkitektkonkurranser. I konkurransen om Kristiania rådhus i 1916 var de blant de seks som ble innbudt til omkonkurranse. Utkastet er sterkt påvirket av tidens romantiske strømninger. I 1922 fikk de 2. premie for utkast til handelshøyskole i Bergen. En asymmetrisk planløsning skilte prosjektet fra de andre. I 1928 tegnet S. utkast til utvidelse av St. Franciskus hospitalet i Arendal. Anlegget var disponert etter en tenkt akse som via trappeløp endte i en stor arkade med utsikt over sjøen. Prosjektet hadde mye til felles med samtidige større boligkomplekser i Oslo, som Søndre Åsen og Ila. Dessverre kom bare 1. byggetrinn til utførelse. S.' virke som arkitekt var sterkt påvirket av hans store interesse for historie. Bygningene fikk ofte historisk inspirerte former, uten at de kan karakteriseres som stilkopier. Hans formgiving var nøktern. Ingen av hans byggverk kan sies å være typiske representanter for samtidens arkitekturstrømninger. I samarbeid med Riksantikvaren utarbeidet S. mange kirkerestaureringsplaner. I restaureringsarbeidet var han imidlertid i takt med sin samtid. Sin historiske interesse til tross, var han ikke redd for å gå til direkte nyskapninger eller rekonstruksjoner. I tillegg til sin arkitektgjerning virket S. som illustratør og hadde flere utstillinger i London. Se også August Nielsen.

Familierelasjoner

Gift med

  • London, 1913 med Renée Emilee Pauline Finch, maler

Utdannelse

Arkitekteksamen, Trondheim tekniske læreanstalt 1897; City and Guild kunstskole, London fra 1897.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Reiser i Italia, Belgia og Frankrike; 16 års studie- og arbeidsopphold i England.

Stillinger, medlemskap og verv

Styremedlem i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring fra 1916, fra 1937 inntil sin død formann i samme forenings Oslo-avdeling.

Utførte arbeider

  • Fredrikstad folkebibliotek etter konkurranse 1921 sammen med August Nielsen
  • Om- og påbygning Hønefoss skole (1923-24)
  • Utvidelse St. Sunniva skole, Akersvn. Oslo (1927-30)
  • Torghall, Narvik (1928)
  • Tårnveien skole, Narvik (1928)
  • Narvik Handelsbank (1928)
  • Om- og påbygning St. Torfinns klinikk, Hamar (1930-32)
  • Katolsk internat, Gjørstadgt. Oslo (1935-37)
  • Grand Hotel Royal, Narvik (1937)
  • Tromsø bispegård
  • Talvik prestegård, Alta, sammen med A. Nielsen
  • Fylkesmannsbolig i Bodø
  • Hadsel prestegård
  • Kirker: Kroer, Ås (1925)
  • Majorstuen kirke, Oslo (1926), sammen med A. Nielsen
  • St. Dominicus Kapell, Oslo (1926-28)
  • Rotsund, Skjervøy (1932) sammen med A. Nielsen
  • Sigerfjord, Sortland (1933)
  • Svanvik, Sør-Varanger (1934)
  • Svolvær, Vågan (1934)
  • Leirbotn, Alta (1935)
  • Melbo, Hadsel (1936)
  • Værøy (1939)
  • Kapell for St. Josephs institutt, Oslo (1939-41)
  • Valjok, Karasjok
  • Trondenes, Harstad (1936)
  • Alstahaug (1940)
  • Dverberg, Andøy
  • Dønnes, Dønna
  • Velfjord, Brønnøy
  • Dolstad, Mosjøen
  • Oksnes
  • Hadsel
  • Evenes, Ofoten
  • Valberg i Lofoten, Vest-Vågøy
  • Træna
  • Bodin
  • Rørstad i Folda, Sørfold
  • Tovik kapell, Skånland
  • Hem, Lardal
  • Høyjord stavkirke, Andebu
  • Nordby, Ås
  • Hobøl
  • Spydeberg
  • Skiptvet

Illustrasjonsarbeider

  • E. Hutton: Ravenna, a Studie, London 1913

Litteratur

  • FNFB årbok, 1921, s. 233
  • FNFB årbok, 1926, s. 191
  • FNFB årbok, 1927, s. 152, 154
  • FNFB årbok, 1929, s. 186
  • FNFB årbok, 1930, s. 166
  • FNFB årbok, 1931, s. 174
  • FNFB årbok, 1933, s. 177
  • FNFB årbok, 1934, s. 168
  • FNFB årbok, 1936-1937, s. 136, 160, 162
  • FNFB årbok, 1939, s. 145, 147, 163
  • FNFB årbok, 1940, s. 148
  • FNFB årbok, 1950, s. 34
  • FNFB årbok, 1951-1952, s. 155
  • FNFB årbok, 1954, s. 133
  • Nidaros, 15.12.1928
  • St. Hallvard, 1929, s. 129
  • St. Hallvard, 1931, s. 169
  • St. Hallvard, 1939, s. 152 (ill.)
  • Alstad, O., Trondhjemteknikernes matrikel, Trondheim, 1932, s. 40, tillegg
  • Aftenposten, 15.02.1936
  • Aftenposten, 10.04.1940
  • Morgenbladet, 15.02.1936
  • Kielland, Th., Paléet i Oslo, Oslo, 1939, register
  • Berggrav, E., Spenningens land, Oslo, 1939, s. 115
  • Lillevold, E. (Red.), Hamars historie, Hamar, 1948, s. 597
  • Fischer, G., Oslo under Eikaberg, Oslo, 1950, s. 83, 103, 137
  • Simensen, S., Harstad gjennom femti år 1903-1953, Harstad, 1953, s. 77
  • Christie, H.Christie, H., Christie, S., Østfold. Norges kirker, Oslo, 1959, bd. 2, s. 297, 309, 313, 323, 326, 335
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1966, bd. 15, s. 245
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 250
  • Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Tromsø, 1971, bd. 3, s. 402 (ill.)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 6, s. 25
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 258
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 66
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1916, s. 81
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1918, s. 120, 142-50 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1920, s. 80-88
  • Byggekunst, 1920, bilag nr. 2, s. 8 (ill.)
  • Byggekunst, 1921, bilag nr. 6, s. 10 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 90, 92 (ill.), bilag til nr. 2, s. 13, 27
  • Byggekunst, 1940, tillegg s. 25