O. debuterte som maler og grafiker i 1970 og -72, men har vakt størst oppmerksomhet som billedhugger fra han i 1978 vant konkurransen om utsmykkingen av Johan Svendsens plass foran Oslo Konserthus. Hans utkast, Jordmusikk, viste en dominerende og kraftig buekonstruksjon som topper seg i musikkinspirerte formelementer. O.s vannskulptur til Langerud sykehjem, Oslo er også bygd på bueformen (Liten regnbue, 1978–80), men har en stram, samlet form med kontrast i en spinkel spirende plante i den ene enden. På utstillingen Skulptur underveis, Kunstnernes Hus 1980 kjøpte Nasjonalgalleriet, Oslo O.s serie av seks skulpturhoder. Fem av dem er montert i kvadratiske smijernsrammer, den sjette som en globus i en bue. Materialene, overflatebehandlingen og de ekspressivt fortegnede fysiognomier poengterer, sammen med enkelte symboliserende detaljer, seriens tankeaspekt: Jernhode med soldathjelm (jern), Poethode med liten fugl ut fra bakhode (kobber og bronse), Fengslet hode, infattet i tettsittende gitter (bronse), Strukturert hode, sprukket vertikalt (tre), Destrukturert hode med utmeislete trekk (tre) og Mannsverden - Reiseglobus, hvor ansiktet er deformert av en gjenloddet sprekk og bakhodet er abnormt stort (bronse).
Til det indre atrium i Den Norske Industribanks nybygg i Akersgata, Oslo, laget O. den 6 meter høye Historien om en flukt (bronse og rustfritt stål 1981–83). Skulpturen er bygd opp av trekantete skiver i frie intervaller over hverandre. To fugler i flukt øverst gir assosiasjoner til en økende bevegelse av fuglevinger. O.s produksjon har hittil ikke vært tallmessig stor. Arbeidene utmerker seg ved teknisk dyktighet og gjennomarbeidet form, som både innen det nonfigurative og figurative gir uttrykk for et reflektert og meningsbærende idéinnhold.
