Etter utdannelsen startet O. egen arkitektpraksis i Kristiania. Fra 1888 ble han lærer og i 1901 overlærer i håndverksklassen ved Den kgl. Tegneskole. Under sine tidlige studiereiser til Italia og Frankrike studerte han antikkens og renessansens stilarter i arkitekturen. O. utførte etter hvert en rekke større byggeoppdrag i historisk formspråk, særlig med stilelementer i nyrenessanse. I rekken av fasjonable boliger fremstår Villa Roligheden, Professor Dahls gt. 32 (1896), som et godt eksempel på hans arkitektur. Her er bruken av rød upusset teglsten kombinert med horisontale bånd og vindusomramninger av sandstein. I dette preget av nordeuropeisk nyrenessanse er det også islett av nygotiske detaljer. O.s bruk av rød upusset teglstein er typisk for tiden og kjennetegner også hans offentlige bygg, f.eks. Vahls skole (1895), østkantens første høyere skole. Gjennom materialbruken eksponeres i fasaden byggets hovedkonstruksjoner og plasseringen av klasserommene. Blant by- og forretningsgårdene fremheves ofte Glasmagasinet, Stortorvet 10 (1899). Fasaden er her utført i lys grå huggen granitt. O.s relativt nøkterne arkitektoniske formspråk gjentas i Dittenkomplekset, Akersgata 1 (1904–05), et fire etasjers kontorbygg i pusset teglstein med enkel bruk av nyklassisistiske former og noen detaljer utformet i jugendbarokk, f.eks. i karnappene.
I 1880-årene leverte O. tegninger til glassvarer for Christiania Glasmagasin og utkast til sølv- og emaljearbeider for David-Andersen og Tostrup. Han utarbeidet også modeller for Egersund Fayancefabrik. Men sin største innsats på kunstindustriens område gjorde han som møbelarkitekt. Med sine følsomt proporsjonerte arbeider, kanskje særlig de l'art nouveau-inspirerte modellene med deres elegante linjeføring, er han en av de betydeligste møbeltegnere fra tiden omkring århundreskiftet. O. var en ivrig deltaker i tidens arkitekturdebatt og ble ofte anvendt som jurymedlem i arkitektkonkurranser.