Store norske leksikon
ingeniør og arkitekt

Harald Olsen

Faktaboks

Harald Olsen
Født
1851, Sandaker (Oslo)
Død
11. november 1910, Kristiania

Etter utdannelsen startet O. egen arkitektpraksis i Kristiania. Fra 1888 ble han lærer og i 1901 overlærer i håndverksklassen ved Den kgl. Tegneskole. Under sine tidlige studiereiser til Italia og Frankrike studerte han antikkens og renessansens stilarter i arkitekturen. O. utførte etter hvert en rekke større byggeoppdrag i historisk formspråk, særlig med stilelementer i nyrenessanse. I rekken av fasjonable boliger fremstår Villa Roligheden, Professor Dahls gt. 32 (1896), som et godt eksempel på hans arkitektur. Her er bruken av rød upusset teglsten kombinert med horisontale bånd og vindusomramninger av sandstein. I dette preget av nordeuropeisk nyrenessanse er det også islett av nygotiske detaljer. O.s bruk av rød upusset teglstein er typisk for tiden og kjennetegner også hans offentlige bygg, f.eks. Vahls skole (1895), østkantens første høyere skole. Gjennom materialbruken eksponeres i fasaden byggets hovedkonstruksjoner og plasseringen av klasserommene. Blant by- og forretningsgårdene fremheves ofte Glasmagasinet, Stortorvet 10 (1899). Fasaden er her utført i lys grå huggen granitt. O.s relativt nøkterne arkitektoniske formspråk gjentas i Dittenkomplekset, Akersgata 1 (1904–05), et fire etasjers kontorbygg i pusset teglstein med enkel bruk av nyklassisistiske former og noen detaljer utformet i jugendbarokk, f.eks. i karnappene.

I 1880-årene leverte O. tegninger til glassvarer for Christiania Glasmagasin og utkast til sølv- og emaljearbeider for David-Andersen og Tostrup. Han utarbeidet også modeller for Egersund Fayancefabrik. Men sin største innsats på kunstindustriens område gjorde han som møbelarkitekt. Med sine følsomt proporsjonerte arbeider, kanskje særlig de l'art nouveau-inspirerte modellene med deres elegante linjeføring, er han en av de betydeligste møbeltegnere fra tiden omkring århundreskiftet. O. var en ivrig deltaker i tidens arkitekturdebatt og ble ofte anvendt som jurymedlem i arkitektkonkurranser.

Familierelasjoner

Gift med

  • Dina Olsen

Utdannelse

  • Elev av Wilhelm von Hannos private tegneskole, Christiania
  • Bauakademie, Berlin 1873–75

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Studiereiser til Italia 1876
  • Frankrike (Paris) 1889, -97 og -99

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem Kristiania bygningskommisjon
  • styremedlem Kunstindustrimuseet i Oslo
  • styremedlem Christiania Kunstforening
  • formann Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings arkitektavdeling
  • formann Kunstnerforeningen, Kristiania
  • styremedlem Haandverks- og Industriforeningen
  • jurymedlem en rekke arkitektkonkurranser, bl.a. Regjeringsbygget 1888
  • jurymedlem Høstutstillingen 1907

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Norsk Folkemuseum

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt. Oslo Guttehjem, Geitmyrsvn. 35 (1882)
  • Eldorado kino, Torggt. 9 (1890–91, ombygd 1903 og senere)
  • Ombygging og innredning Kristiania Haandverks- og Industriforening, Rosenkrantz gt. 9 B (1891–92)
  • Vahls skole, Herslebs gt. 26 (1895)
  • Gamlebyens menighetshus, Alnafetgt. 2 (1900)
  • Folkets Hus, Youngstorget (revet)
  • Dittenkomplekset, Apotekergt. 3/Akersgt. 1 (1904–05)
  • En rekke sportsstuer og jakthytter
  • Tegning til Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings gullmedalje 1901
  • Fane for Murernes Union (1884)
  • Villaer: Eilert Sundts gt. 42 (1879)
  • Biermanns gt. 6 (1889)
  • Direktørbolig, Akerselvens Papirfabrikk, Sandakervn. 52 (1889)
  • Franzebråten for Axel Heiberg, Lysaker (1890)
  • For verkseier Harald Berg, Høvik (1892)
  • For David-Andersen, Pilestredet 1 (1895, revet)
  • Villa Roligheden, Professor Dahls gt. 32 (1896) for Chr. Langaard
  • For Michelet på Høvik
  • For Bredo Olsen på Grefsen
  • For Young i Hakadalen
  • By- og forretningsgårder: Kirkegt. 12 (1880) og 17 (1897)
  • Prinsens gt. 12 (1887–88)
  • Christiania Glasmagasin, Stortorvet 10 (1899)
  • Tollbugt. 3 (1899)
  • Glitnegården
  • Drammensvn. 2 (revet)
  • Prosjekter: Gullhaugs forblændingstenfabrik 1902
  • Eidsvollmonument 1908

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1885
  • Den norske industri- og kunstutstilling, Kristiania, 1883
  • Haandverks- og Industriforenings lotteriutstilling, 1895-1907
  • Oslo Snekkermesterlaugs jubileumsutstilling, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1948
  • Scandinavian Modern Design, New York, 1982

Litteratur

  • Aftenposten, 11.11.1910
  • Morgenbladet, 11.11.1910
  • Morgenposten, 12.11.1910
  • Social-Demokraten, 12.11.1910
  • Tidens Tegn, 12.11.1910
  • Christiansen, C. E., De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin, Oslo, 1939, bd. 1 og 2, register
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register s. 659
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 58, 90, 98, 100, 122, 138, 163, 234, 239, 240, 255, 298
  • Pedersen, P. S., i Akersgaten, Oslo, 1967, register s. 282
  • Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 263
  • Gjerdi, T., Møbler i Norge, Oslo, 1976, register (ill.)
  • Opstad, J. L., David-Andersen 100 år i norsk gullsmedkunst, Oslo, 1976, register (ill.)
  • Lie, I. M., Hadelandsglass 1850–1900, Oslo, 1977, s. 60–61 (ill.)
  • Opstad, J. L., Norsk Art Nouveau, Oslo, 1979, s. 23–25, 27 (ill.)
  • Opstad, J. L., Gustav Gaudernack, en européer i norsk jugend, 1979, s. 10–11, katalog Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 426, bd. 5 s. 388, 395, 413 (ill.)
  • Donovan, M. (Red.), Scandinavian Modern Design 1880–1980, New York, 1982, register (ill.)
  • Gunnarsjaa, A., Engh, P. H., En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1910, s. 190–91
  • Byggekunst, 1924, s. 178
  • Byggekunst, 1931, s. 159
  • Byggekunst, 1956, s. 115
  • Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings Organ, 1881, s. 9–10
  • Kunst og Kultur, 1982, s. 144–46
  • Norsk Teknisk Tidsskrift, 1883, s. 77
  • Norsk Teknisk Tidsskrift, 1888, bilag s. 3, 10
  • St. Hallvard, 1970, s. 185–87 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1883, s. 103
  • Teknisk Ukeblad, 1884, s. 36, 55
  • Teknisk Ukeblad, 1885, s. 42, 192, 275
  • Teknisk Ukeblad, 1886, s. 58
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 47, 60, 194
  • Teknisk Ukeblad, 1888, s. 19–20, 52
  • Teknisk Ukeblad, 1889, s. 55, 72
  • Teknisk Ukeblad, 1890, s. 65
  • Teknisk Ukeblad, 1891, s. 58
  • Teknisk Ukeblad, 1892, s. 34, 47, 56, 59, s. 76
  • Teknisk Ukeblad, 1893, s. 94, 123, 325
  • Teknisk Ukeblad, 1894, s. 165, 173, 352
  • Teknisk Ukeblad, 1895, s. 22, 159, 408
  • Teknisk Ukeblad, 1896, s. 58, 115, 152, 170, 289, 410, 414
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 97, 183, 238, 302–03, 330–31, 342, 352–54, 369, 377, 440
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s. 87
  • Teknisk Ukeblad, 1898, s. 35–37, 47–53, 270, 358, 489, 513, 697–700
  • Teknisk Ukeblad, 1899, s. 174, 202–03, 296, 322
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 385, 486, 488 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 129, 369, 597
  • Teknisk Ukeblad, 1902, s. 402
  • Teknisk Ukeblad, 1903, s. 468
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 75, 106, 202, 501
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 106, 152
  • Teknisk Ukeblad, 1906, s. 7, 14, 339, 445
  • Teknisk Ukeblad, 1907, arkitektavdelingen s. 7, 51, 67
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 40, arkitektavdelingen s. 6, 20, 23–24, 39–41, 66
  • Teknisk Ukeblad, 1910, s. 578
  • Bonytt, 1948, s. 118 (ill.)

Arkivalia

  • Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings registrering, manuskript, 1974, s. 11–12, 19, 26
  • Skaug, A. B., Møblene på Kristiania Håndverks- og Industriforenings Lotteriutstilling, Universitetet i Oslo, 1977, magistergradsavhandling
  • Opstad, J. L., Norsk emaljekunst 1880–1914, Universitetet i Oslo, 1978, magistergradsavhandling

Fagansvarlig for Norsk kunstnerleksikon

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Nasjonalmuseet