S.' interesse for billedkunst ble tidlig vakt. Gjennom sine opphold på Krohg-familiens herresete Kjøstad ble han som ung opptatt av forholdet mellom de forskjellige kunstarter som arkitektur, parkanlegg, kunstindustri og billedkunst. Dette preget hans videre utvikling som kunstner. Ungdomstegninger viser at han tidlig behersket en realistisk fremstillingsform som han holdt fast ved gjennom hele sin produksjon. Under et opphold i Kristiania 1894 tegnet S. etter gips i Nasjonalgalleriet. Året etter tok han opp akvarellteknikken som spesialstudium og arbeidet om sommeren på Frøya med fargeeksperimenter. Han var opptatt av hvordan forholdet mellom lys og skygge skulle uttrykkes gjennom å samle all farge i skyggene og la det hvite papiret stå nesten udekket i de lyse partiene. Studiene fra Frøya tok for seg fargeskiftninger i vannspeilet. Høsten 1895 debuterte S. med disse akvarellene i Trondheim Kunstforening. S. oppdaget at de farger han hadde brukt ikke var lysekte og innledet et arbeid med systematisk å utprøve lysektheten av fargepigmenter, som kom til å vare livet igjennom. Gråværsdag i Stangvik (1896, Trøndelag Kunstgalleri) er det første av S.' arbeider hvor han arbeidet med en forenklet palett bestående av bare lysekte farger.
Etter endt utdanning som arkitekt drog S. 1897 til London, hvor han praktiserte som assistent på arkitektkontor og studerte ved forskjellige kunstskoler. Ingen av de skoler S. studerte ved underviste i akvarellteknikk, og på dette området regnet han seg som selvlært. S.' akvarellkunst forbindes ofte med engelsk akvarellkunst, men i engelske omtaler fra samtiden, fremheves hans selvstendighet i forhold til denne tradisjonen.
S. viste tidlig interesse for japansk kunst, som han studerte fra 1895 og under sitt opphold i England (Vårregn, London 1900, Trøndelag Kunstgalleri). Blant engelske malere festet S. seg særlig ved James Whistler, Arthur Melville, Gaston la Tauch og Frank William Brangwyn. I England studerte S. også normannisk og keltisk ornamentikk og byggverk. Senere studerte S. norsk ornamentikk i bronse- og jernalder. Fra oppholdet i England stammer bl.a. akvarellene: Portrettstudie, Italieneren (1899), Ved vinduet (1899) og Sommerdrakten (1901, alle Trøndelag Kunstgalleri). I disse akvarellene gjør det seg gjeldende en forsiktig stilisering i slekt med jugend-stilen. I 1902 foretok S. en reise i Hallingdal for å utføre akvareller etter dekorativ folkekunst og eldre bebyggelse (utstilt Kristiania 1902). I 1908 foretok S. en lignende reise i Valldalen (akvareller Historisk museum, Bergen).
Etter Ålesund-brannen i 1904 praktiserte S. som arkitekt under gjenoppbyggingen til 1906. Her malte han også i perioder 1907-08, f.eks. Utsikt over Ålesunds havn (1907, Aalesunds Kunstforening) og Våt sne i Aalesunds havn (1907, Trøndelag Kunstgalleri), og utførte flere fargetresnitt sterkt preget av japansk kunst. Under et opphold i Paris 1908 malte S. akvareller fra Seinen og byens utkant. Akvareller fra Sicilia 1908, Tunis 1909 og Madrid 1909-10 viser en dekorativ forenkling av formene til samlede plan. Koloritten er kraftig, som i hans senere arbeider. Fra S.' reiser 1908-10 kan nevnes Fra gravplassen, Tunis (1909, Trøndelag Kunstgalleri) og Kirken San Francisco, Madrid (1910, Skiens Faste Galleri). I 1910 ble S. ansatt som lærer ved Norges Tekniske Høyskole, fra 1918 professor, i frihåndstegning, figur- og akttegning. Bygningseksteriører fra Trondheim ble fra nå av et hyppig motiv. Til de fremste hører Nidarosdomen i bybildet (1914), Nidarosdomen og Erkebispegården (1914, begge Domkirkens restaureringskontor) og Natt, Kollvikbakken (1919, Trøndelag Kunstgalleri). Om somrene reiste S. ofte rundt i Norge og malte, fra 1912 er en serie lyskraftige akvareller fra Åsgårdstrand, 1917 malte han i Ålen og på Røros og 1918 på Lillehammer. Fra 1919 er en rekke akvareller malt i London. Under et opphold i Bretagne 1921 tok S. inntrykk av glassmaleriene i Chartres og Le Mans. Tegninger fra Concarnas og Quimper i Trøndelag Kunstgalleri viser en nærmest kubisk forenkling av motivet, som går igjen i oljebildet Fra Quimper (1925, Trøndelag Kunstgalleri). Årene 1920-21 arbeidet S. hovedsakelig med portrettegninger (flere i Victoria and Albert Museum). S. utførte 1922-25 20 litografier, de fleste portretter. Selvportrett (1921), maleren Karl Straume (1922, Trøndelag Kunstgalleri), Anders Castus Svarstad (1924, Trøndelag Kunstgalleri) og Ole Juul (1924, Trøndelag Kunstgalleri og Nasjonalgalleriet, Oslo), viser en tørr portrettkarakteristikk. Fra midten av 20-årene avtok S.' produksjon og hans sene verk viser liten fornyelse. Blant dem er endel representasjonsportretter og den monumentale komposisjonen Ytre havn, Trondheim 1936 (Det kgl. Slott). Bildet var Trondheim bys jubileumsgave til kong Haakon 7. Som arkitekt arbeidet S. i det vesentlige som assistent. I Ålesund har han utført enkelte villaer. Foruten sitt arbeid ved Norges Tekniske Høyskole gjorde S. i Trondheim et betydelig arbeid i forbindelse med reisningen av Trøndelag Kunstgalleris bygning og landsutstillingen som åpnet den i 1930. I perioden 1920-57 satt S. som styremedlem i Trondheim Kunstforening og hadde en avgjørende innflytelse på hvilke utstillinger som ble vist i foreningen og hva som ble innkjøpt.
Som akvarellkunstner var S. blant de betydeligste man har hatt i Norge. Han har hatt stor betydning for den interesse mange trønderske kunstnere har vist for teknikken. S. høstet stor anerkjennelse blant kritikere i Kristiania med sine separatutstillinger i begynnelsen av århundret. Da S. ikke oppnådde å bli innkjøpt til Nasjonalgalleriet, opphørte han å stille ut sine akvareller i Kristiania etter 1909.
