maler og grafiker

Harald Kihle

Faktaboks

Født
3. juli 1905
Fødested
Borre
Død
2. august 1997
Dødssted
Oslo
Alternative navn
Kihle, Harald Olai

En jordferd, 1936. Nasjonalmuseet,

av . Begrenset gjenbruk

Guro rid til ottesong, 1957-1960. Nasjonalmuseet,

av . Begrenset gjenbruk

Småbrukeren og hans hest, 1960-1972. Nasjonalmuseet,

av . Begrenset gjenbruk

Fra Telemark, 1953. Nasjonalmuseet,

av . Begrenset gjenbruk

Til "Hestemarken", 1960. Nasjonalmuseet,

av . Begrenset gjenbruk

K.s bilder er i høy grad preget av at han i sitt voksne liv har vært opptatt av Telemark. En avgjørende impuls i så måte, så vel personlig som kunstnerisk, var hans kontakt med Henrik Sørensen, et årelangt og nært vennskap og samarbeid som ble innledet sommeren 1926. Siden året etter har K. jevnlig besøkt og tidvis bodd i flere telemarksbygder. Som Sørensen har han næret en nasjonalromantisk begeistring for landskapets formasjoner og vegetasjon og for egnens bebyggelse, folkeliv og kulturarv. For dem begge har beretningene om stedlige helter og sagnskikkelser som Myllarguten, Storegut og Guro Heddelid spilt en stor rolle. Men mens Sørensens heimstadmaleri og nasjonalromantiske symbolisme er ekspressivt ladet, preget av patos, stemningsintensitet og etisk fordring, er K.s holdning til motivene mer ritualiserende (En jordferd, 1936; Vår i Flatdal, 1936; Forberedelse til bryllup, 1938; Saueklipping, 1939). Han kan i så måte minne om Kai Fjell, som han for øvrig var sammen med i Telemark i midten av 30-årene. Beslektet er også den mørkstemte koloritten de to benyttet på denne tiden (En jordferd, 1936; Forberedelse til bryllup, 1938). Fjell utviklet imidlertid videre det mytiske og dekorative, mens K. festet seg ved en mer direkte motivbehandling. Hest og kar og skogbevokst fjellandskap ble gjennomgangstema (Storegutvollen, 1942; Tømmerkjøring 1950; Møte, 1950–55); også det sagnmessig litterære har stadig opptatt ham (Storegut-drapet 1943–44; Guro rid til Ottesong, 1957–60, Nasjonalgalleriet, Oslo). Fjells og K.s formspråk og fargebruk ble etter hvert også svært forskjellig. Karakteristisk for K. er en forholdsvis pastos penselskrift og begrenset palett dominert av brunt, grått og grønt. Formene er summarisk beskrevet og skikkelsene tidvis slåpne. Igjen spores innflytelsen fra Henrik Sørensen, men uten dennes særpregete bruk av krapplakk. K.s penselføring, som i de tidligste arbeidene var noe gnidrete, ble mot slutten av 30-årene mer flytende, samtidig lysnet han fargene. Senere har han gjerne kombinert partier med flekkete strøk med bredere og roligere (Storegut-drapet, 1943–44). En enstonig og samstemt helhetsvirkning er gjennomgående typisk for K.s malerier. Foruten telemarksmotiver har K. malt tømmerkjørere i Hakadal samt en del portretter ( Pär Lagerkvist, 1949, Örebro Läns Museum).

Som grafiker har K. arbeidet med tresnitt og litografier. Det egenartete og ensartete som, tross den nevnte utvikling og tydelige gjeld til Henrik Sørensen, preger K.s maleri-produksjon, er også karakteristisk for hans grafikk. Motivkretsen er den samme, tildels med direkte gjentagelser (Fjordingen, 1938, tresnitt og Fjordingen, 1945, lito; Høst i Vinje, 1944, tresnitt og Kornskurd i Vinje, 1946, lito; Møte, 1950–55, maleri og Møte, 1961, lito; Guro rid til ottesong, 1955, tresnitt og Guro Heddelid, 1973, lito). Hest og kar og Guro Heddelid dominerer, med innslag av parisiske aktmodeller og gatescener. Innen tresnittene, som i stor grad har vært benyttet som bokillustrasjoner (J. Telnes: Guro Heddelid, 1972; A.O. Vinje: Storegut, 1951), er de litterært inspirerte motivene flere enn i litografiene, hvor landskapene spiller større rolle. K. har arbeidet med tresnitt fra 1938, men bare i sort-hvitt og små formater. Hans særpregede stil henger nøye sammen med den skjæreteknikken han hele tiden har benyttet. Få og enkle figurer er risset opp med kraftige konturer som står som sammenhengende og småflisete hvite streker omkring formene. Valørvariasjoner er lagt inn som lysere grå formflater. I hele trykkflaten trer sporene av treplatens overflatestruktur tydelig fram (Fjordingen, 1938; Høst i Vinje, 1944; ...i ville Floget han rid av stad, 1955). I de tidligste litografiene, fra 1945 og inn i 50-årene, er figurtegning i kritt kombinert med malte, tildels jevne og tidvis temmelig kraftige fargeflater (Fjellfolk, 1947; Gamleveien i Froland, 1952). Siden slutten av 50-årene har krittegningen vært mer knudrete og i større grad fordelt over hele billedflaten som har vært holdt i en enstonig, grålig koloritt (Høylasset, 1967–68; Guro rid til ottesong, 1973; Hestehandel, 1981).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg