Liv og virksomhet

H. praktiserte som arkitekt i London og USA fram til 1911. Han åpnet egen arkitektpraksis i Kristiania. i 1912 og drev denne fram til 1914, da han ble sekretær i Kristiania kommunale boligtilsyn. I 1918 ble han Kristiania. kommunes boligdirektør, i 1920 Statens boligdirektør og i perioden 1926-47 var han reguleringssjef i Oslo. Både som boligdirektør og som reguleringssjef fikk han planlagt, tegnet og oppført store boligkomplekser i kommunal regi. Han var dessuten en aktiv skribent, foredragsholder og debattant såvel i dagspressen som i fagtidsskrifter, særlig innenfor problemene om den moderne storbyutvikling. Han tok opp spørsmål som høyhus som boliger, hagebyprinsippet, soneoppdeling av byene, trafikksanering og trafikkregulering. Allerede i 1929 fremla han en generalplan for Oslo, Fra Christiania til Stor-Oslo . Det var en fullt utarbeidet hoveddisposisjon for byggesonene med en gjennomført trafikkplan med et logisk sammenhengende og vel disponert gatenett. Dette skulle gjennomføres ved et system av ringveier utenfor hverandre, forbundet ved radierende gater, og med store grøntarealer som lunger innen hver sone. Han foreslo en åpning mot fjorden ved å rive kvartalene mellom Rosenkrantz gate og Tordenskiolds gate, han ville åpne Gyldenløves gate mot vest, bygge ut Grønlands torg, gjøre Tullinløkka til festplass og hadde planer for Eidsvolls plass og Rosenkrantz plass. Hans forutsetninger var at myndighetenes regulering skulle legge til rette, uten å pådytte ettertiden sin egen stiloppfatning og smak. I tillegg til de praktiske løsninger innen en moderne storby viser hans utførte arbeider en sikker disponering av masser og volumer. De store boligkompleksene på Ila, Nordre og Søndre Åsen m.fl. er bygninger symmetrisk gruppert rundt rommelige gårdsplasser i et aksesystem. Her er de sanitære hensyn til luft og lys i leilighetene imøtekommet, mens den estetiske utformingen er i 1920-årenes klassisistiske formspråk. Ullevål Hageby, i samarbeid med Oscar Hoff (1916–22), viser derimot nær tilknytning til den engelske hagebytradisjonen. H.s store innsats i boligbyggingen i Oslo er likevel den enorme forbedringen av standard for de mindre bemidlede innbyggere i byen, og antallet slike leiligheter nærmer seg 8 000. H.s planer for Oslo sentrum ble ikke utført, dels på grunn av manglende økonomi, dels på grunn av manglende politisk vilje. H. står som en av de store byplanleggerne i Oslos historie med evne til å se både de naturgitte og byens egne strukturer. Hans generalplan ble stående fram til ca. 1960 som grunnlaget for all fortsatt planlegging. Hans byplan var en syntese av en funksjonell og formal planlegging og et forsøk på å se byplanen som et monumentalt arkitekturverk som samtidig kunne fungere etter tidens krav og muligheter.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Olaf Nicolai Hals, sorenskriver (1841 - 1920)
  • Emilie Sandberg (1849 - 1932)

Gift med

  • Elsa Margaretha Ørbom (1878 - 1948)
  • 1949 med Ingeborg Welhaven (f. 1883)

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole; Königlich Technische Hochschule, Berlin-Charlottenburg 1898; Kungl. tekniska Högskolan i Stockholm 1900; licenseksamen fra statsuniversitetet i Champain, Illinois USA 1906.

Stillinger, medlemskap og verv

En rekke tillitsverv i Oslo Arkitektforening og Norske Arkitekters Landsforbund, bl.a. formann Oslo Arkitektforening 1927-29 og 1935-36 og formann Norske Arkitekters Landsforbund 1938-46; formann i Oslo reguleringsråd 1928-47; formann i Norsk Forening for Boligreformer fra 1929; formann i Norsk Avdeling av Nordisk Bygningsdags permanente Komité i Stockholm 1933-46; korresponderende medlem av Dansk Akademisk Arkitektforening fra 1939; formann Norske bygningstekniske komité i Stockholm 1944-45; formann i Sambandet Norge-Sovjetunionen 1945-48, deretter æresmedlem; medlem av en rekke andre komiteer og konkurransejuryer.

Priser, premier og utmerkelser

R1 St. Olavs Orden; R1 svenske Vasaorden; R. svenske Nordstjerneorden.

Utførte arbeider

  • Alle i Oslo: Fritzners gt. 7-11 (1909-10)
  • Halvdan Svartes gt. 12, 14, 22-26, 28-30, 40, 42, 48 (1911–14)
  • Gimle terrasse 2-4, 6-8 (1912)
  • Gimlekomplekset, Bygdøy allé 34 og 38 sammen med Harald Aars (1915-18)
  • Kirkevn. 159, 175-183 (1910-20)
  • Ullevål Hageby sm.m. Oscar Hoff (1917-20)
  • Grensevn. 75-81 (1920)
  • Leiegårder for Oslo kommune: (Tilskrevet H). Bjerregaards gt. 28-30 (1926)
  • Waldemar Thranes gt. 21-23 (1926)
  • Nordre Åsen, omfatter Brettevilles gt. 18-24 og 29-33, Hans Nielsen Hauges gt. 32-42, Knud Graahs gt. 1-8, Kyrre Grepps gt. 2-14, Thygesons gt. 1-17 (1925–27)
  • Ila I, Fougstads gt. 24-34 og Herman Foss gt. 21-29 (1926)
  • Ila II a, Fougstads gt. 27-51 (1926)
  • Ila II b, Uelands gt. 26-52 (1927)
  • Ila III, Colletts gt. 53-79 (1926)
  • A/S Ila IV, Evald Ryghs gt. 4-14 (1931)
  • Ila V, Colletts gt. 56-60, Diriks gt. 1-7 og Uelands gt. 54-56 (1928)
  • A/S Ila VI, Colletts gt. 51 b-f, 55 b-f, Geitmyrsvn. 37, 37 b (1931) og Gustav Jensens gt. 2-10 (1926)
  • Thurmanns gt. 3-13 (1926)
  • Uelands gt. 56-60 (1928). Prosjekter: Generalplan for Oslo, Fra Christiania til Stor-Oslo (1929)
  • Regionalplan for Eidanger (1948)
  • Byplan for Brevik (1952)

Eget forfatterskap

  • Stockholms kommunes anlæg ved "Enskede" og "Bromma", (Kristiania, 1916, En indberetning til Kristiania kommunale boligtilsyn fra arkitekter
  • Byggeselskaper og boligforeninger. Eksemplet fra Danmark, (Kristiania, 1917, (artikkel, aktstykker)
  • Ti aars boligarbeid i Kristiania, (Kristiania, 1920, Et utdrag av indberetning om det kommunale boligraads virksomhet og Kristiania. kommunes tiltak i boligsaken 1910-20
  • The Housing Question, The Norway Year Book 1924, Oslo, 1924
  • Fra Christiania til Stor-Oslo, Oslo, 1929
  • Byen lever. Drømmen om en storstad, Oslo, 1933
  • Generalplan for Oslo, Aker og Bærum, Oslo, 1934
  • Oslo, Oslo, 1936, Norge vårt land
  • Oslo byplan, Bygningskalender Oslo, Oslo, 1936, s. 13-35
  • Oslo internasjonale idrettssentrum, Oslo, 1937
  • Hals, Harald, Edvard Heiberg, En bok om Moskva igår, idag og imorgen, Oslo, 1937, s. 163-221, Sammen med
  • Plan og planlegging, Oslo, 1946
  • Oslofjorden og landet omkring den, Oslo, 1951

Litteratur

  • TU, 1907, s. 286
  • TU, 1911, s. 132-33, 384, 588
  • TU, 1912, s. 239, 420, 456
  • TU, 1913, s. 181
  • TU, 1919, s. 110
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B, Leipzig, 1922, bd. 15, s. 534
  • Aftenposten, 21.01.1926
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1941, bd. 5, s. 277-78
  • Morgenbladet, 10.05.1946
  • Eliassen, G. (Red.), Norske Hus, Oslo, 1950, s. 287 (ill.)
  • Morgenbladet, 08.05.1956
  • Dagbladet, 09.05.1956
  • St. H, Oslo, 1956, s. 57, register bd
  • Aftenposten, 21.02.1958
  • Morgenbladet, 23.02.1959
  • Byborgernes hus i Norge, Oslo, 1963, s. 287
  • Pedersen, B. S., Oslo i byplanhistorisk perspektiv, St.H, 1965, s. 190-208
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 77, 123, 134
  • Pedersen, B. S., Gatens arkitekturhistorie, Akersgaten, Oslo, 1967, s. 15-192
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1969, bd. 8, s. 467
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5, s. 445
  • Jensen, R. H., Moderne norsk byplanlegging blir til, Trondheim, 1980
  • Oslo gårdkalender. Nybygg 1925-45, Oslo, [u.å.] register s. 366, 369
  • Byggekunst 1919/20, s. 118
  • Byggekunst 1919/20, 1929, s. 177-79 (ill.)
  • Byggekunst 1919/20, 1930, s. 48
  • Byggekunst 1919/20, 1931, s. 91-92 (ill.)
  • Byggekunst 1919/20, 1932, s. 36-38, 110-13 (ill.), 121, tillegget s. 6, 7, 15
  • Byggekunst 1919/20, 1933, tillegget s. 10, 42
  • Byggekunst 1919/20, 1934, tillegget s. 7-8, 13, 25
  • Byggekunst 1919/20, 1935, s. 11-17 (ill.), tillegget s. 3-4, 7
  • Byggekunst 1919/20, 1936, s. 76-85 (ill.), 131-32, tillegget s. 7, 18, 19
  • Byggekunst 1919/20, 1937, s. 187
  • Byggekunst 1919/20, 1938, s. 49, 69, 244, tillegget s. 12, 37
  • Byggekunst 1919/20, 1939, s. 1, 51-52, 123
  • Byggekunst 1919/20, 1940, s. 33, 56, tillegget s. 6
  • Byggekunst 1919/20, 1943, s. 3
  • Byggekunst 1919/20, 1945, s. 12, 14
  • Byggekunst 1919/20, 1946, s. 25, tillegget s. 24
  • Byggekunst 1919/20, 1949, tillegget s. 19
  • Byggekunst 1919/20, 1956, tillegget s. 9
  • Byggekunst 1919/20, 1959, tillegget s. 5
  • Byggekunst 1919/20, 1963, tillegget s. 16

Arkivalia

  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, Opplysninger fra kunstneren